Vi har emneansvar for hvert vårt emne på masterprogrammet i sosialt arbeid, hvor omtrent 30 studenter er på tre samlinger i løpet av semesteret. Emnene heter Innovasjon og tjenesteutvikling i partnerskap (10 stp.) og Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis (VIDs profilemne på 5 stp.). Det er stort sett de samme studentene som tar begge emnene.
Da vi skulle gjøre forsøk med KI i emnene, valgte vi å samarbeide om et felles opplegg på tvers av emnene. Dette besto av en felles introduksjon til KI og felles refleksjoner underveis i semesteret. Dette var tenkt å støtte opp under separate oppgaver i hvert av emnene.
Hensikten med å prøve ut KI på denne måten har vært å fremme bevissthet om og bygge erfaring med bruk av KI i undervisning og profesjonsutøvelse.
I innovasjonsemnet har studentene brukt en samtalerobot i en del av et større prosjektarbeid (prosjektarbeidet er arbeidskravet i emnet). I profilemnet har studentene generert tekst med KI som de gjenga og analyserte i eksamensbesvarelsene sine (hjemmeeksamen).
Hensikten med å prøve ut KI på denne måten har vært å fremme bevissthet om og bygge erfaring med bruk av KI i undervisning og profesjonsutøvelse. I begge emnene var refleksjon rundt hvordan KI kan brukes konstruktivt i studier, prosjekter og profesjonsutøvelse en sentral del av studentarbeidet.
Oppgavene
I innovasjonsemnet har studentene et prosjektarbeid hvor de jobber i grupper gjennom semesteret. Her ble studentene bedt om å utarbeide og stille spørsmål (prompts) til en samtalerobot (GPT UiO) som var relevante for prosjektarbeidet deres. De ble også bedt om å reflektere rundt hvordan de kunne vurdere kvaliteten på svarene de fikk, samt hvordan svarene kunne brukes i det videre prosjektarbeidet. På den påfølgende samlingen gjennomførte vi en workshop på tvers av emnene med refleksjon rundt denne oppgaven. Vi utfordret da også til en mer generell refleksjon rundt hvordan en samtalerobot kan brukes i profesjonsutøvelse i sosialt arbeid.
I profilemnet var eksamensoppgaven at studentene skulle generere en kort tekst med KI om et tema i emnet. De kunne bestemme selv hvordan de utformet prompten sin. De skulle deretter sammenlikne det faglige innholdet i den KI-genererte teksten med selvvalgte pensumtekster og reflektere om hvorvidt teksten de genererte med KI gav relevante innspill til profesjonsutøvelse i sosialt arbeid i Norge i dag. Studentene fikk tilbud om støtte til å generere tekst med GPT UiO samme dag som eksamensoppgaven ble delt ut.
Studentene ble spurt om samtykke til bruk av gruppeinnleveringer og eksamensbesvarelsene i forsknings- og utviklingsprosjekter om KI i sosialfaglig utdanning.
Erfaringer og refleksjoner
Tilbakemeldingene fra studentene om KI i gruppearbeidene varierte fra skepsis til entusiasme. Gjennomgående reflekterte de over at det krever faglig kunnskap, forståelse, samt etisk og kritisk refleksjon å vurdere svarene samtaleroboten ga. De sa det var vanskelig å vurdere svarene de hadde fått tidlig i emnet (semesteret). Da prosjektarbeidet var ferdig rapporterte de i liten grad at de hadde brukt det KI-genererte materialet videre i gruppearbeidet. Vi lurer på om det kan henge sammen med at de har jobbet videre med materialet i etterkant av KI-oppgaven, og at de etter hvert opplevde materialet som sitt eget (snarere enn som KI-generert materiale).
I den muntlige evalueringen vi foretok i den siste samlingen i semesteret var studentene jevnt over positive til at vi gjorde forsøk med KI i emnene. En student sa at det var «Positivt med fokus på bruk av KI som et verktøy. Positivt at dere ikke er redde for å ta i det». Tilbakemeldingen fra studentene gav også noen tanker om hva vi kunne gjort annerledes.
Det varierte hvor godt studentene følte at innføringen om KI traff dem. I den muntlige evalueringen mente en student at «undervisningen var ‘litt inni det’», mens en annen lurte på om undervisningen kunne vært valgfri siden den ikke hadde vært så nyttig for studenter med mer kunnskap om og erfaring med KI. I ettertid tenker vi at vi kunne brukt dette spennet som en ressurs i undervisningen med et velplanlagt gruppearbeid. Hadde studentene jobbet i blandede grupper ville de med mer kunnskap om og erfaring med KI kunnet veilede de andre, mens studentene med mindre kunnskap om og erfaring med KI kunne utfordret medstudenter med spørsmål og refleksjon.
...det kan være interessant å gi studentene mer detaljerte instruksjoner om hvordan de skriver gode prompts, enten i undervisningen eller i oppgaveteksten.
Under sensuren av eksamensoppgavene hvor studentene hadde brukt KI lot vi merke til at innholdet i tekstene studentene hadde generert med KI i de fleste tilfeller var svært overordnet og generelt. Flere av studentene kommenterte på det. «KI ‘ramser’ opp begrepene i teksten, uten videre utdypning, tolkning eller problematisering», skrev en student. Studenter som hadde skrevet mer spesifikke prompts fikk mer spesifikke svar. I lys av dette tenker vi at det kan være interessant å gi studentene mer detaljerte instruksjoner om hvordan de skriver gode prompts, enten i undervisningen eller i oppgaveteksten.
Konklusjon
Vi ønsket å ha et faglig fokus på KI og at tekniske spørsmål ikke skulle få uforholdsmessig stor plass, verken i undervisningen eller i emnene. Dette opplevde vi at gjenspeilte seg i studentenes refleksjoner og evalueringer, og at studentene behandlet KI som et verktøy på linje med andre verktøy i prosjektarbeidet.
Semesteret har lært oss at KI blir mer interessant faglige sammenhenger når man bruker gjennomarbeidede og gode prompts. Kanskje bør videre forsøk med KI i profesjonsutdanning ta tak i hvordan man jobber med å skrive prompts som et faglig spørsmål?
Lese mer?
Les kronikken i Khrono.