- Grønt sosialt arbeid har en kort historikk i Norge. Det er først nå det har kommet på agendaen, forteller Kjersti Grosvold Maudal. Hun er høgskolelektor ved VID, og sammen med kollega Knut Ivar Bjørlykhaug har hun bidratt i den nye boken «Grønt sosialt arbeid - grønn omstilling i helse- og sosialfaglig praksis».

- Konsekvensene av klimaendringene har ikke vært like synlige i Norge, grønt sosialt arbeid har vært har vært mer på agendaen i land som er rammet av naturkatastrofer. Men flommen i sommer er et eksempel på at dette er en aktuell problemstilling også her. En slik hendelse går mest ut over dem som har minst ressurser - som dem som ikke har forsikring, eller dem som opplever at forsikringspremien blir enda dyrere, påpeker hun.

Tre kapitler fra VID

Målet med boken er å få sosialarbeidere til å knytte klima- og miljøutfordringer til sin egen arbeidshverdag. Klimaendringer og naturødeleggelser rammer sårbare grupper og forsterker sosiale problemer, noe som krever som sosialfaglige løsninger.

- Klimakrisen er også en ulikhetskrise, påpeker Bjørlykhaug.

Initiativet til boken kom fra fagforeningen for sosialarbeidere, Fellesorganisasjonen. Maudal og Bjørlykhaug har bidratt med ett kapittel hver og ett i fellesskap, på bakgrunn av sitt engasjement for temaet.

Sammen har de skrevet om hvordan norsk natur og lokalsamfunn rammes av natur- og klimakrisen, og hva som kan gjøres. I tillegg har Maudal skrevet om bærekraftsmålene og sosialt arbeid, mens Bjørlykhaug tar for seg økosorg og klimaangst, og hvordan sosialarbeidere kan møte komplekse følelser for naturen.

Trussel mot fysisk og psykisk helse

Både Maudal og Bjørlykhaug foreleser allerede om grønt sosialt arbeid ved VID.

- Jeg har særlig vært opptatt av helseaspektet, sier Bjørlykhaug.

- Klimaendringer og miljøkatastrofer utgjør en stor helsetrussel, som flere og flere de senere årene har fått kjenne på kroppen. Det gjelder særlig medborgere som er rammet av naturtap der de har sin lokale tilknytning og identitet, og naturkatastrofer i det globale sør. Naturtapet, som stadig blir mer tydelig for oss alle, gjør noe med den psykiske folkehelsa og vår forbindelse til alt liv, forklarer han.

Å være ute i naturen har positive effekter på helsa, og naturopplevelser brukes blant annet i behandling av rusavhengighet. Samtidig påvirker tap av natur oss ofte svært negativt, noe som har gitt opphav til begreper som økosorg og klimaangst.

- Klimaendringene er en eksistensiell trussel. Vi trenger et språk som kan sette ord på de følelsene natur- og klimakrisen fører med seg, enten det handler om frykt for å miste livsgrunnlaget sitt eller sorg over arter som er i ferd med å forsvinne, sier han.

Han legger til at det er god grunn til å tro at å ta vare på naturen, å føle at man kan bidra til nettopp det, vil ha positive helseeffekter.