Nyheter

Maria Platou er månedens alumn i mai

Maria Platou er månedens alumn i mai

Maria Platou er månedens alumn i mai

Hva gjorde at du valgte å begynne på sykepleiestudiet?

Det hele startet med en sommerjobb i hjemmesykepleien etter videregående. Jeg fortsatte å jobbe der hver ferie og i helger et par år. Jeg stortrivdes! Det var fantastisk å reise hjem på besøk til noen som trengte litt bistand i hverdagen. Noen trengte mye, andre trengte kun selskap til kaffen. Jeg syns det var fantastisk spennende med sår og med injeksjoner og med respiratorisk besvær. Jeg lærte noe nytt hver dag, og jeg lærte fort. Så, da sjefen min sa at jeg burde bli sykepleier og aller helst studere på Haraldsplass, ja, da gjorde jeg det!

Har du noen gode minner, noe du husker fra studietiden?

Det skjedde jo så mye i studietiden! Vi hadde forelesninger der foreleseren formidlet pasientkasus hun hun hadde opplevd som rørte hele salen til tårer. Jeg husker beinharde anatomiøkter hvor alt plutselig en kveld gav mening, og hele studiegruppa gråt og lo om hverandre fordi vi endelig hadde knekt koden til kapittelet om cellen. Så var det perioden jeg leste sykdomslære og våknet opp med en ny diagnose hver dag!

Det jeg husker spesielt godt er praksisperiodene. Dagene var så fantastisk spesielle, for når man er sykepleiestudent får man lov til så mye! Jeg husker flere av operasjonene jeg fikk være med på, flere av oppgavene jeg gjorde og hvor mye spennende jeg kunne være med på når jeg presenterte meg som sykepleiestudent.

Var det vanskelig å få jobb etter at du var ferdig utdannet? Kan du si litt om dine karrierevalg?

Før vi var ferdigstudert var blant annet Norsk Sykepleierforbund og HUS innom og hadde et lite jobbsøkerkurs for de som ønsket. Der ble vi introdusert for jobbsøking, hvordan et intervju kan foregå og litt om rettigheter, lønn og lovverk.

Det var en stilling som stod høyt på lista hos meg, traineesykepleier på Haukeland. Det var tidlig søknadsfrist, allerede første halvdel av januar. Jeg ble kalt inn på intervju allerede før fristen var gått ut, og fikk svar med tilbud om stilling allerede i januar–februar. Det var en enorm lettelse!! Alle mine studievenninner har også fått seg jobb.

Hadde jeg ikke fått traineestillingen hadde jeg søkt på en av plassene hvor jeg har vært i praksis. Jeg har hatt fantastiske praksiser gjennom studiet, så det hadde vært flott å jobbe der også.

Hvordan var overgangen fra studentlivet til arbeidslivet?

Det var ikke et sjokk, egentlig. Jeg har jo alltid jobbet, både før og under studiene. Men, den største overgangen var likevel ansvaret for medisiner, og spesielt for intravenøs administrering av medisiner. Jeg husker svært godt første pasient jeg tok i hånda og presenterte meg med: Maria, sjukepleier. Det var kanskje en bagatell for den jeg hilste på, men for meg sitter det igjen som noe veldig stort.

Det var også litt tøft å jobbe 100 % turnus. Dag, natt og kveld. Ikke så tøft sånn personlig, med tanke på søvn og måltider og lignende, men det var tøft sosialt. Alle vennene mine begynte plutselig å jobbe turnus, og det ble mer utfordrende å få alle til å møtes. Men igjen, når hele vennegjengen jobber innen helsevesenet, så vet vi alle hvor hellige fridager er og det er forståelse for turnuslivets harde utfordringer, og turnuslivets herlige fordeler.

Hva liker du best med jobben du har i dag?

I dag trives jeg med de store variasjonene i arbeidshverdagen. Jeg jobber jo med mennesker, så selv om arbeidsoppgavene og rammene på hverdagen er noen lunde like er ikke alltid menneskene det, ikke en gang jeg er helt den samme hver dag. Humøret, været, stress, frokosten, formiddagens gjøremål og ettermiddagens planer påvirker hverdagen, og det er vel slik for andre også. Men, jeg bruker så mye av hva jeg har lært, hver dag.

Kommunikasjonsskunnskaper, anatomi, sykdomslære, farmakologi, ABC i førstehjelp og lignende. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Men, det er tøft å jobbe 100 % og jeg kjenner jeg gleder meg over de dagene og de helgene jeg har fri.