Eivind Meland gjesteforeleser sykepleiestudentene på 3. års sykepleie ved VID Bergen hvor førsteamanuensis Gro Beate Samdal underviser. De har utviklet et samarbeid om epidemiologi og sosiale ulikeheter i helse. Samdal er medforfatter på studien fra Sogn og Fjordane og de to har samarbeidet i mange år om forskning på kommunale frisklivssentraler.
Vurdering av egen helse
Meland, Samdal og to andre forskerkolleger har i en nylig publisert studie undersøkt sammenhengen mellom ungdoms kroppsvekt, selvtillit og opplevelse av egen helse. Forskerne justerte for kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Der så de blant annet at jenter har jevnt over lavere selvtillit enn guttene, og mer kroppsmisnøye.
Et av spørsmålene som ble stilt de unge deltakerne i studiet var: hvordan vurderer du din egen helse?
– Det ble tydelig at sammenhengen mellom kroppsmisnøye og redusert selvvurdet helse har stor betydning, sier Meland.
Helsedirektoratet anbefaler at elever på første, tredje og åttende trinn skal veies. Spørmålet er om fokuset på vekt skader mer en det gagner.
– Helsemyndighetene gjør en god jobb i å finne. Det de ikke tar innover seg er at det de finner kan virke stigmatiserende. Når helsemyndighetene ikke tar innover seg den faren så kan det bære galt av sted, sier Meland.
Han mener at helsefremmende strategier bygget på kroppsaksept bør i økende grad vektlegges i klinisk og folkehelsepraksis
– Troen på at vi kan bestemme helse ut fra kroppsvekt og såkalt hjelpe de som faller utenfor de bestemte kriteriene er en form for farlig overtro, mener Meland.
Hvilke faktorer spiller inn for å være fornøyd med egen helse og kropp for unge mennesker?
– Det som er viktig ut fra sosial helse er at en fungerer i skolen, at en får delta, at en har venner og at en opplever trygghet. At kroppen kan brukes i lek og idrett og andre aktiviteter, sier professoren.
Med andre ord viser det seg at det å være fornøyd med egen kropp viser seg å virke beskyttende for helsa. Dette blir ofte oversett i programmer og retningslinjer som skal virke helsefremmende for unge mennesker.
Paradoksale funn
Undommene i studien ble spurt om hvordan de opplever egen helse, vekt og selvtillit. I tillegg ble kroppsmasseindeks (BMI) målt. To år senere ble det samme gjort igjen.
Forfatterne ble overrasket over noen av resultatene fra studien:
– Studien viste at de som sa at de ville gå ned i vekt, hadde høyere BMI to år etter. Omvendt så vi at de som ønsket å gå opp i vekt var enda tynnere to år etter, sammenliknet med sine medelever.
Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet BMC Public Health.
Studien viser tydelig at kroppsmisnøye blir en selvforsterkende faktor ved sterkt fokus på vekt og at dette også påvirker andre deler av livet.
Førsteamanuensis Gro Beate Samdal er medforfatter og underviser 3. års sykepleistudenter ved VID Bergen føyer til:
– Det å bli stemplet som overvektig predikerer overvekt seinere i livet. Uansett hvilken BMI de hadde, bare det å få stempelet på seg er stigmatiserende. Og dette kan starte en prosess med kroppsmisnøye uavhengig om de faktisk var overvektige, og uavhengig av sosial og økonomisk status til foreldrene.
Førsteamanuensis Gro Beate Samdal ved VID Bergen og professor emeritus og
allmennlege Eivind Meland har utviklet en spennende samarbeid. Foto: privat.
Står vi overfor en konstruert helserisiko?
I februar 2018 skrev Gro og Eivind artikkelen Helse uansett størrelse, som ble publisert i Tidsskrift for Den Norske legeforeningen.
I ingressen står det:
Overvekt og fedme beskrives som en global epidemi og en alvorlig kronisk sykdom med store konsekvenser, også for Norge. Stemmer det, eller står vi overfor en konstruert helserisiko der sterke interesser gjør forretning på folks oppmerksomhet på vekt og kropp?
Hva legger dere i den potensielle påstanden: står vi overfor en konstruert helserisiko?
– Der har vært sterke interesser som har fremmet fokuset på overvekt og fedme og fikk WHO og Gro Harlem Brundtland med på å definere dette som et verdensomspennende helseproblem og en helsefarlig epidemiologi. I artikkelen henviser vi til en kritisk bok, The End of the Obesity Epidemic, som har gått igjennom hvordan WHO ble påvirket. Og det er ikke tvil om at det har vært både profesjonelle og sterke industri interesser knyttet til dette, sier Meland.
I et litt større perspektiv så handler dette om hvordan moderne medisin ser på sykdom og helse. Det ligger store profittmuligheter i den måten vi definerer sykdom på forklarer professoren.
– Det å være til stede med tillit og tilfredshet i egen kropp – det er det som er helse. Vi står i stor fare for å ødelegge velferdsstat og helsevesenet over hele verden med overdiagnostisering, sykeliggjøring og medikalisering, og med måten samfunnet blir påvirket til å se på helse og sykdom på, sier han.
Her kan du lese den nyeste Folkehelserapporten fra FHI
Hva er normalt?
BMI (KMI på norsk) viser forholdet mellom vekt og høyde, og er en forkortelse for Body Mass Index (Kroppsmasseindeks).
– Måling av BMI gir egentlig et svært begrenset bilde av en person. Det sier ikke noe om en person er sunn eller ikke. Du kan ha overvektige sunne som spiser sunt og som er fysisk aktive. Motsatt kan du ha slanke personer som er veldig usunne, som røyker, spiser usunt og er fysisk inaktive, sier Gro.
Meland mener at det er problematisk at helsemyndighetene definerer visse grenser og visse kriterier for hva som er normalt og hva som er unormalt.
– Det er ikke noe tvil om at befolkningen har internalisert disse grensene og kriteriene for normalitet når det gjelder vekt, sier han.
Hva gjør disse grensene og kriteriene med oss?
– De er med på å skape stigma.
Professoren synes det er malplassert å se på kroppsvekt og at det er helt andre faktorer som ødelegger helsen til barn og unge. Som utenforskap og psykiske vansker. Han mener vi bør legge mer vekt på positive opplevelser rundt mat og fysisk aktivitet, og aksept for egen kropp.
– At helsesykepleiere har et mandat om å veie barn, tror jeg kan være helseskadelig. Nå må det satses mer på helsefremmende arbeid som ikke har vekt i fokus, avslutter han.
Se serien Eit feitt liv på NRK TV
Les om fettaktivisme i kvinneguiden
Her kan du lese den nyeste Folkehelserapporten fra FHI