Gå til innholdet
VID vitenskapelige høgskole
  • Studier
  • Våre campus
  • Forskning
  • Søk
  • VID vitenskapelige høgskole
  • /
  • Nyheter
  • /
  • Slik bidrar ideelle velferdsorganisasjoner til merverdi
Nyheter

Slik bidrar ideelle velferdsorganisasjoner til merverdi

Slik bidrar ideelle velferdsorganisasjoner til merverdi

  • VID vitenskapelige høgskole
  • Nyheter
  • Slik bidrar ideelle velferdsorganisasjoner til merverdi

VID har de siste årene forsket på ideelle velferdsorganisasjoners særtrekk, merverdi og impact. Nå er sluttrapporten klar.

VID har de siste årene forsket på ideelle velferdsorganisasjoners særtrekk, merverdi og impact. Nå er sluttrapporten klar.

Helsearbeider serverer eldre mann mat på kjøkken
Det er mange ideelle aktører innen helse- og omsorgsfeltet i Norge. Hva skiller disse fra offentlige eller kommersielle aktører?

– Forskningsprosjektet viser at ideelle velferdsorganisasjoner bidrar med fire typer merverdi: Funksjonell, altruistisk, emosjonell og sosial, forteller Gry Espedal ved Senter for verdibasert ledelse og innovasjon ved VID.

Hun leder SMI-prosjektet, som har forsket på ideelle velferdsorganisasjoners særtrekk, merverdi og impact. Prosjektet startet opp i 2021.

– Ideelle velferdsaktører har de senere årene fått mer oppmerksomhet i offentlige utvalg og rapporter. Det har vært en økt interesse for å inkludere ideelle velferdsaktører i utviklingen av de offentlige velferdstjenestene. Samtidig opplever organisasjonene utfordringer med styring, økonomi og hvilke regler og vilkår som gjelder for dem, forteller hun.

De viktigste forskningsfunnene

Funnene fra forskningsprosjektet er oppsummert i en rapport, som vil bli presentert på et framleggingsseminar 21. mai.

Rapporten viser hvordan de ideelle aktørene bidrar med både funksjonell, altruistisk, emosjonell og sosial merverdi.

Merverdi handler kort forklart om at tjenestene fra disse organisasjonene oppleves å tilføre noe mer enn offentlige eller private tjenester.

Funksjonell merverdi: Studien viser at offentlige bestillere får mer velferd igjen for hver krone når pengene går til ideelle i stedet for kommersielle, fordi eierne ikke tar utbytte.

Samtidig står ideelle velferdsleverandører friere enn de offentlige, fordi de er mindre bundet av offentlig byråkrati. Det kan gjøre dem raskere, mer tilpasningsdyktige og innovative, og ansatte og frivillige har mer fleksible strukturer å forholde seg til.

Altruistisk merverdi: Ideelle organisasjoner jobber ofte mer for fellesskapets beste enn kommersielle aktører. De ideelle er til for å hjelpe mennesker på ulike vis. Deres lange historie gir også merverdi, fordi den skaper tillit hos både brukere, pasienter og offentlige myndigheter.

Emosjonell merverdi: Fordi ideelle ofte bygger sine tjenester på sosiale, kulturelle og religiøse verdier, har de et større potensial til å skape følelsesmessige bånd med brukere og pasienter enn kommersielle og offentlige aktører.

Sosial merverdi: Ideelle organisasjoner kan lettere knytte mennesker sammen i sosiale nettverk. Det er fordi de ofte tar utgangspunkt i lokale behov og har god forankring i nærmiljøet gjennom frivillige og ildsjeler.

Hvis en ideell organisasjon har et godt omdømme, kan det bidra til at en bruker får en sterkere posisjon i sitt sosiale nettverk. Det å få hjelp fra en ideell organisasjon, i stedet for en offentlig eller kommersiell, kan også gjøre det lettere å komme inn på arbeidsmarkedet.

Ønsker tydeligere profil hos de ideelle

Espedal påpeker at ideelle velferdsorganisasjoner har utfordringer med å få vist fram sin merverdi i anbuds- og tilskuddsordninger.

– Studien viser at bestillere og tildelere ønsker en tydeligere profil fra ideelle velferdsorganisasjoner, sier hun.

Bestillere ønsker at ideelle organisasjoners innovasjonskraft skal fremheves, sammen med synliggjøring av bruk av frivillige. De ønsker også at de ideelle i større grad skal fremheve hvordan de legger til rette for sosiale nettverk for brukere som faller utenfor.

I tillegg ønsker de at ideelle velferdsorganisasjoner skal fremheve hvordan de emosjonelt arbeider for å gi brukere håp, egenverd og bedre helse.

– Det er ønskelig med et videre samarbeid mellom det offentlige og de ideelle, hvor de ideelle viser hvordan de fornyer seg og hvordan de kan bidra til å fornye velferdstjenester, påpeker hun.

Du kan lese hele rapporten her

Om SMI-prosjektet

SMI-prosjektet er ledet av Gry Espedal. Prosjektmedarbeidere er Arild Wæraas fra OsloMet, Øystein B. Hellevik, Bryndís Dögg Steindórsdóttir og Eleni Maria Stene. Studien er finansiert av Diakonhjemmet stiftelse, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass, Crux, Virke og Stiftelsen Blå Kors.

Her kan du lese mer om prosjektet

Publisert av Kjersti Busterud. Dato: 7. mai 2025.

VID vitenskapelige høgskole

Kontakt

Kontakt oss

Spørsmål og svar

Ansatte

Presse og media

VID

Om VID

Misjons- og diakoniarkivet

Samfunnsbidrag

Studierelatert

Våre studier

Utveksling

Utvekslingsmuligheter

Opptak

Aktuelt

Nyheter

Arrangementer

Campusutvikling

Ledige stillinger

Nyhetsbrev

For deg

For studenter

For eksterne

Personvern og GDPR

Tilgjengelighetserklæring

Følg oss på sosiale medier

Facebook
X
Instagram
Youtube
Linkedin
TikTok
  • Studier
  • Våre campus
  • Forskning
  • Min side
  • Student
    • Canvas
    • TimeEdit
    • Inspera
  • Opptak
  • Alumni
  • Bibliotek
    • Bergen
    • Oslo
    • Stavanger
  • Internasjonalt
  • Om VID
    • Kontakt oss
    • Presse og media
    • Utleie av lokaler

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gjøre din opplevelse så god som mulig. Les mer om hvordan VID behandler personopplysninger, om dine personvernrettigheter ved VID og om hvorfor vi bruker informasjonskapsler.