– Jeg vil gjerne begynne med å fortelle litt om meg selv, sier Wendy Sharon Callou til det lille knippet studenter som har møtt opp til workshop i anatomi, fysiologi og biokjemi.
– Jeg har ikke norsk som morsmål, og jobbet mye ved siden av studiene. Derfor måtte jeg lage meg en god studieteknikk for å klare å bestå eksamen, forteller hun.
Wendy er sykepleierstudent på 3. året, og en av ti studentassistenter som er ansatt for å arrangere workshops og studentkvelder som skal hjelpe studentene i anatomi, fysiologi og biokjemi.
Fryktet for sine høye strykprosent
Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi er beryktet og fryktet for sin høye strykprosent. Andelen som stryker har i årevis ligget på 20–25 prosent på landsbasis.
For å få flere til å bestå, har man ved VIDs campus i Oslo satt i gang en rekke tiltak. En av dem er workshops og studentkvelder hvor studentene kan få hjelp av studentassistenter.
– Jeg deltar mest for å få repetert pensum, men også for å få mulighet til å stille mer spesifikke spørsmål, forteller student Lea Warholm. Hun har vært på flere av workshopene.
Denne dagen er to timer satt av til å gå gjennom deltesten i emnet.
– Vi må bestå deltesten for å kunne gå opp til eksamen, forteller hun.
En obligatorisk deltest midtveis i semesteret er et annet av tiltakene VID har satt i gang for å hjelpe studentene.
– Jeg tror ikke jeg besto testen, så jeg har kommet hit for å tette igjen kunnskapshull, sier en annen av studentene, som ikke vil ha navnet sitt på trykk.
Tegner seg til forståelse
Oppe ved tavlen går Wendy gjennom spørsmålene fra deleksamenen, og forteller hva som er forventet av svarene. Hun tegner og forklarer, mens studentene spør.
– Jeg liker å skrive og tegne når jeg øver. Jeg pleier å tegne for meg selv også på eksamen, da er det lettere å se for seg hvordan ting henger sammen, tipser hun.
For hvordan påvirkes egentlig blodtrykket av redusert arterioldiameter i det systemiske kretsløpet? Det er bare en av mange ting studentene måtte ha klart for seg for å svare riktig på deleksamenen.
– Lærerne kan alt, og husker kanskje ikke hvordan det var å skulle lære det. De som er studentassistenter kan i større grad se ting fra vårt perspektiv, sier Lea.