Veien til Italia, med noen "bump" underveis
Forespørselen i fjor høst om å holde noen forelesninger ved Universitetet i Modena fikk umiddelbart positivt svar: ja, selvfølgelig var jeg velkommen til å besøke universitetet, og selvfølgelig skulle jeg holde forelesninger for studenter. Kopiert inn i mailen var tilsynelatende hele fakultetet. Flere ansatte svarte direkte, i tillegg til Luigi som etter hvert skulle bli min primære kontaktperson. Alt virket perfekt! Så gikk dagene og månedene og oppholdet var plutselig ikke lenger så sikkert. Purringer ble ikke besvart. Skulle jeg ikke bruke mitt stipend til Erasmus+ ansattutveksling likevel? En siste – lettere fortvilete – mail ser ut til å ha gjort susen: neida, det var ikke noe i veien, jeg skulle bare komme! Flybillettene ble bestilt, AirBnB leilighet i nærheten til campus organisert, munnbind handlet inn. Jeg var klar til Italia.
Men, så var det det med undervisningen: nesten frem til avreisedagen fikk jeg ikke vite hva jeg skulle undervise i. Modena tilbød nemlig kun noen få kurs på engelsk og de gikk nesten alle på høsten. Jeg kunne derimot undervise i europeisk migrasjonsrett. Et fag som jeg kan absolutt ingenting om. Rett før jeg brøt ut i panikk, sendte jeg et kontraforslag som passet min kompetanse bedre og opplegget var spikret.
Program for uken
Mandag, 11. april møtte jeg Luigi ved det juridiske fakultetet, midt i Modena sentrum. Etter å ha vist den (fremdeles obligatoriske) Covid Green Pass ble jeg sluppet inn. Et lite, men fint atrium rammer inn bygningen. Luigi viste meg stolt hele bygningen, inkludert det fine biblioteket, et lite kapell (fra da bygningen fremdeles var et kloster) og presenterte meg for flere kolleger. Så må dro vi på restaurant, med deilig italiensk pasta på lunsj. Her var det ikke snakk om medbrakt eller brødskiver. Man setter seg ned, bestiller ordentlig mat, snakker om fag, verden, været og annet, før man to timer senere drar tilbake på kontoret.
På tirsdag, 12. april hadde jeg de første to forelesninger. Men før det: en sterk liten espresso fra den nærliggende caféen på hjørnet. Fire studenter ventet i det store auditoriet. Jeg prøvde å skjule min skuffelse og var positiv innstilt på at i hvert fall disse fire var en nett liten gjeng som skulle aktivt delta i undervisningen. Ikke bare hadde Luigi laget en skikkelig fin poster som annonserte mine forelesninger, han presenterte meg for studentene som om jeg var kjendis. Kort etter at jeg hadde begynt min forelesning, åpnet døren seg til auditoriet og inn kom en etter den andre studenten. De hadde ventet i feil forelesningsrom….og plutselig var nesten hver eneste plass i auditoriet tatt.
På onsdag, 13. april var de to siste forelesningene planlagt. Etter god italiensk rutine, møtte jeg Luigi igjen til en sterk espresso før forelesningen. Tonen oss imellom var veldig god og hyggelig og Luigi ser frem til videre samarbeid med VID. Den siste forelesningen før påskeferien handlet om de juridiske sidene ved krigen i Ukraina. Fakultetet hadde organisert en representant fra den ukrainske advokatforeningen på video link fra Bulgaria. Hun fortalte i detalj om de juridiske utfordringene og mulighetene i hennes hjemland. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg og studentene – og vi fikk et særdeles spennende innblikk i en fortvilet og usikker situasjon.
Dagen og Erasmus+ oppholdet ble avsluttet med nok en god og mettende lunsj før jeg dro innom den lille markedshallen for å handle en flaske av den verdenskjente eddiken aceto balsamico di Modena. Modena er en vakker liten by med en mektig domkirke (UNESCO verdensarv) ved Piazza Grande. Modena er ellers ikke særlig kjent, men regnes til å være et av de beste matstedene i Italia, i tillegg til at det er Luciano Pavarottis og Ferraris hjemby. Et flott sted som det absolutt anbefales å besøkes!