Rektor Bård Mæland introduserte forfatter Thorvald Steen og Inger Marie Lid, og seminaret begynte med en samtale mellom dem om temaet i boken.

Et demokratisk problem

– Det at personer med en funksjonsnedsettelse ikke kan delta på lik linje i samfunnet blir sett som uflaks, og ikke som et demokratisk problem. Vi har en medisinsk terminologi for å beskrive funksjonsnedsettelsene, men vi har i liten grad et språk og begrepsapparat for å beskrive og gjenkjenne barrierene som erfares helt konkret av borgere med funksjonsnedsettelse. Det er derfor i liten grad erkjent som et demokratisk problem at ikke alle borgere har like muligheter til å ta del i samfunnet. Med denne boken ønsker jeg å bidra til en demokratisk og menneskerettslig forankring av strategien universell utforming, og utvikle det tverrfaglige kunnskapsgrunnlaget for strategien, forklarte Inger Marie Lid.

Thorvald Steen fulgte opp med spørsmål om ytringsfrihet som en menneskerettighet, og påpekte at det er en manglende forståelse i samfunnet for at det å kunne ferdes fritt er en forutsetning for ytringsfrihet.

– Ytringsfrihet er et viktig tema i boken. Nettopp fordi funksjonshemmede opplever diskriminering i blant annet utdanning, lønnet arbeid og offentlige rom, er det viktig at samfunnet får kunnskap om status for funksjonshemmedes ytringsfrihet, forklarte Lid. – Et godt eksempel på manglende forståelse for viktigheten av menneskerettighetene på dette området fremkom da Rødt og SV 26. mars 2019 fremmet forslag i Stortinget om at FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skulle innlemmes i norsk lov på linje med blant annet kvinnekonvensjonen. De aller fleste partiene, inkludert KrF, stemte imot, og forslaget ble nedstemt med 8 mot 90 stemmer. Dette vitner om en manglende solidaritet, og en manglende forståelse for menneskerettighetsaspektet ved denne formen for diskriminering, sa Lid.

Skam fordi de ikke passer inn i de forventede rammene

– Diskriminering skjer i alle arenaer, fra jobbintervjuer til bruk av kollektivtransport, kantine og i møte med kulturlivet og restaurantbransjen, fortsatte Lid.

Dette var noe Thorvald Steen kunne bekrefte. – Jeg opplever stadig at særlig unge mennesker med en funksjonshemming tar kontakt med meg. De er fortvilte, og mange føler skam fordi de ikke passer i de forventede rammene. De opplever at de blir sett på som herk, og får kommentarer av typen: – Oj, du tar to seter du! eller: – Nei, du får komme igjen en dag vi har færre gjester! Derfor trenger vi flere individuelle eksempler som tydeliggjør situasjonene og utfordringene, istemte han.

– I min forskning har jeg lagt vekt på å utforske begrepet universell utforming som en strategi for å styrke menneskerettighetene for personer med funksjonsnedsettelse. Du kan kalle det en normkritisk strategi. Universell utforming kritiserer forventningen til at alle mennesker er like. Vi er ulike og har like rettigheter, fortsatte Lid.

– Kanskje er det vi snakker om at vi trenger en universell rettighet for å få en individuell behandling, nikket Thorvald Steen.

Kjetil Knarlag, leder for Universell fra NTNU, og studieleder i diakoni Kari Jordheim fra VID, rundet av seminaret med å diskutere boken sett i lys av universell utforming i høyere utdanning, og universell utforming sett fra diakonifagets perspektiv.