Hva slags oppfølging tilbyr barnevernet foreldre etter at barna er tatt fra dem? Og hvordan ønsker foreldrene selv å bli fulgt opp? Det er noen av spørsmålene VID vitenskapelige høgskole skal finne svar på, i samarbeid med OsloMet og Universitetet i Stavanger.
Etter en omsorgsovertakelse har barnevernet plikt til å følge opp foreldrene, og gi tilbud om veiledning. Barnevernet skal også jobbe for at barn og foreldre gjenforenes, såfremt det er til barnets beste.
– Vi trenger oppdatert kunnskap om hvordan barnevernet ivaretar disse forpliktelsene, påpeker førsteamanuensis ved Fakultet for sosialvitenskap, Ellen Syrstad. Hun skal lede prosjektet.
Hvilke tiltak finnes i dag?
Kravet om gjenforening har blitt skjerpet etter at det norske barnevernet en rekke ganger har blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen, og pålagt å endre praksis. Forskningsprosjektet er et av Bufdirs tiltak for å imøtekomme kritikken, og vil være en del av rapporteringen inn til FN.
– Barnevernet skal samarbeide med foreldrene, og legge til rette for at de får tilbake omsorgen. De skal også utarbeide en plan for tilbakeføring, forklarer Syrstad.
Prosjektet skal undersøke hvilke tiltak barnevernet og andre aktører tilbyr foreldre etter en omsorgsovertakelse. Hva er målene med tiltakene? Hvordan følges foreldrene opp når barna skal tilbakeføres, og hva skjer dersom tilbakeføring ikke er aktuelt?
Prosjektet skal også se på hvordan barnevernstjenesten samarbeider med andre tjenester, og hvordan oppfølgingen tilpasses foreldrenes bakgrunn.
Hva synes foreldrene om oppfølgingen?
I tillegg til å kartlegge tiltak, skal prosjektet se på hvilke erfaringer foreldrene og barnevernet har med oppfølgingen. Hvilke ønsker og behov for oppfølging har foreldrene, og hvordan blir disse møtt? Hvordan forstår og erfarer barnevernsansatte oppfølgingsoppdraget?
Prosjektet skal undersøke hva som fremmer eller hemmer god oppfølging av foreldrene
– Målet er å finne ut hva som skal til for å lykkes med oppfølgings- og tilbakeføringsarbeidet, sier Syrstad.