Høgskolestyret drøftet på sitt møte 9.-10. mars om hvorvidt VID bør arbeide for å bli universitet, og ga entydig støtte til VIDs ambisjoner om og planer for å bli verdibasert universitet. Styret ba derfor administrasjonen arbeide videre med å konkretisere planene for dette.
Styreleder Torger Reve er veldig glad for vedtaket og ser frem til oppfølgingen:
– Det er helt klart rom for et ideelt, verdibasert universitet i Norge som setter engasjementet for mennesker i alle sine livsfaser i sentrum av sin virksomhet. VID har allerede en sterk profil rettet mot helse, velferd og diakoni, og vi har sett tydelig det siste året hvordan samfunnet har sterkt behov for fremtidsrettede profesjonsutøvere innenfor våre fagområder, ikke minst innenfor sykepleie, hvor behovet er stort og VID allerede er en betydelig utdanningsaktør. Denne profilen vil vi ta med i våre videre planer om å bli universitet.
Styreleder Torger Reve.
Rivende utvikling og behov for mer robuste institusjoner
Siden etableringen i 2016 har VID vært i en rivende utvikling, og antall studenter har for eksempel økt fra 3300 til 5300, mens antall doktorgradsstudenter har økt fra 59 til 91. Antall ansatte er nå rundt 520.
I 2016 fusjonerte Misjonshøgskolen, Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass Diakonale Høgskole og Høgskolen Betanien og skapte sammen VID vitenskapelige høgskole. I januar 2018 ble også Høyskolen Diakonova en del av fellesskapet. I 2018 ble også Senter for interkulturell kommunikasjon og Kirkelig utdanningssenter nord en del av VID.
VID samlokaliserte virksomheten i Oslo i 2020, mens tilsvarende vil skje i Bergen i 2021 og i Stavanger i 2021. VID arbeider også med en stor utbygging i rammen av Diakonhjemmet Hage som vil stå ferdig i 2024.
På tross av at VID har utviklet en sterk vitenskapelig høgskole siden 2016, mener rektor Bård Mæland at tiden er inne for å ta nye skritt, og utvikle VID til å bli universitet:
– Universitets- og høgskolesektoren står foran utviklingstrekk som vil kreve ytterligere robuste og endringsvillige organisasjoner. I lys av strukturelle endringer og generell kompetansehevning, samt den raske digitaliseringen av vårt samfunn, vil sannsynligvis universitets- og høgskolesektoren endres på vesentlige områder. Dette setter krav til omstilling og endringsvillighet. Eksempler er fleksible og desentraliserte utdanningsløp, internasjonal og digital mobilitet og interaksjon, oppskalering av studietilbud og/eller digitalisering, glidende overganger mellom UH-sektor og arbeidsliv. I tillegg vil det være en helt naturlig konsekvens av VIDs utvikling å bli universitet, før eller siden. Men dette vil samtidig kreve tydelige prioriteringer fremover!
VIDs fokus på profesjonsutdanninger, utdanningstilbud innenfor et livslangt læringsperspektiv, nærhet til praksisfelt, og med et tydelig verdi- og bærekraftsfokus, gir etter Mælands vurdering VID et særpreg som samtidig gir gode muligheter for den videre utviklingen av institusjonen.
To veivalg
Høgskolestyret drøftet saken på sitt møte 9.-10. mars og ga støtte til VIDs ambisjoner om å bli et verdibasert universitet, og har bedt administrasjonen arbeide videre med å konkretisere planene for dette.
Dette er en oppfølging av VIDs strategiplan for 2018–2028 hvor det heter at:
– VID har som målsetting for strategiperioden å befeste seg som den største private, ideelle institusjonen i universitets- og høgskolesektoren og vil vurdere en utvidelse av antall doktorgradsområder i samarbeid med andre institusjoner med tanke på utvikling mot et verdibasert universitet.
For å muliggjøre ambisjonene om å bli et universitet står VID foran to veivalg:
- Organisk utvikling mot å bli universitet ved i tillegg å bygge ut et fjerde doktorgradsområde, med studietilbud også på bachelor- og masternivå, eller
- Organisk utvikling + fusjon med 1-4 andre private UH-institusjoner med en ideell, kirkelig/verdibasert forankring.
I høgskolestyret sitt møte innstilte rektor Bård Mæland på at VID går videre med å konkretisere planer for å bli et verdibasert universitet, og at det legges en kombinasjon av de alternative veivalgene til grunn.
En konkretisering av VIDs universitetsplaner vil særlig handle om å:
- Utvikle et nytt ph.d.-program i helsevitenskap.
- Utrede hva som bør være VIDs fjerde doktorgradsområde, og hvordan VID alene eller sammen med andre kan utvikle dette.
- Oppfølgingen av mulige samarbeidspartnere som kan tenkes å dele en ambisjon om å utvikle et verdibasert universitet.
- Arbeid med å sikre kompetanse, kapasitet og økonomiske ressurser til satsningen.
- Sikre forankring hos VIDs eiere, ansatte og studenter.
Faglig profil tilsier at VID blir universitet
VID har allerede en bred portefølje av fagområder og studier, særlig profesjonsrettede utdanninger, som tilsier at man utvikler et universitet med flere fakulteter enn at man konsentrerer seg om ett spesialområde, slik den opprinnelig idé er med institusjonskategorien vitenskapelige høgskoler. Rektor Mæland mener derfor at det er mer naturlig for VID å bli universitet enn å fortsette som vitenskapelig høgskole. De høgskolene som har oppnådd universitetsstatus de siste to tiårene har hatt en lignende profil. Eksempler på dette er Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Nord Universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet. VID har tett kontakt med flere av disse for å lære av deres erfaringer.
Internasjonalt oppfattes VID som et universitet og er også medlem av European University Association.
Styrket studentrekruttering og tyngre fagmiljø
Et annet argument som står sterkt er at studenter vil ønske seg til kjente institusjoner med et solid rykte, samtidig som det også vil være viktig med et godt studentmiljø og nærhet til lærerne som underviser og veileder. Rektor Mæland mener at VID trolig er i en god posisjon for å klare begge deler, gjennom høye faglige ambisjoner og campuser som gir mulighet for å oppleve en stor grad av nærhet mellom studenter og til lærerne og andre ansatte.
Med en større bredde av doktorgradsprogram og flere professors og dosenter vil VID utvikle seg til å bli en enda tyngre nasjonal og internasjonal forskningsinstitusjon. I tillegg til å styrke grunnutdanningene og rekruttering av både studenter og lærere til disse utdanningene, vil dette også bidra til sterkere samhandling eksternt, nasjonalt og internasjonalt, og styrket evne til å lykkes med søknader om ekstern finansiering. Bredden i fagområder, utdanninger og forskningsaktivitet vil være viktige steg på veien mot universitetsstatus.
Akkreditering som universitet
Det er NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen - som til slutt avgjør om høgskolen oppfyller kriteriene som skal til for å oppnå universitsstatus.
Institusjonens akkrediteringsnivå forteller hvilke fullmakter den har til selv å etablere studietilbud uten å søke NOKUT om akkreditering for disse. VID vitenskapelige høgskole kan selv opprette studietilbud på bachelornivå, og på masternivå innenfor fagområdene de har rett til å tildele doktorgrad. Oppnår VID universitsstatus kan institusjonen selv opprette studietilbud på alle nivå.
Denne saken vil bli fulgt opp jevnlig på våre nettsider utover i 2021. Følg med!