I dag har personer med utviklingshemming ikke et reelt tilbud om høyere utdanning etter videregående skole. Pilotprosjektet har fått støtte fra Stiftelsen Dam til å utvikle et pedagogisk, faglig og sosialt opplegg innen høyere utdanning tilpasset denne målgruppen.

Oslo kommune som initiativtaker og samarbeidspartner

Ved VID vitenskapelige høyskole vil Høgskolelektor Anna Chalachanová være den som får ansvar for den daglige gjennomføringen av prosjektet i samarbeid med prosjektleder, professor ved VIDs masterutdanning i medborgerskap og samhandling, Inger Marie Lid, en prosjektmedarbeider og prosjektgruppen.

VID har ønsket å utvikle et slikt tilbud over lengre tid og har samarbeidet med Oslo kommune og prosjektets prosjektgruppe om dette siden 2018. For Oslo kommune sin del vil det være viktig av flere årsaker. Personer med utviklingshemming skal for det første gis like muligheter som innbyggerne for øvrig også når det fordrer tilrettelegging. I tillegg har Oslo kommune en stor satsing på tilrettelagt arbeid for denne målgruppen fordi kommunen ønsker at «alle i arbeid» skal gjelde faktisk alle. I mange tilfeller vil det å kunne ta høyere utdanning gjøre deg mer rustet til å komme i arbeid, dette gjelder også for denne gruppen.

Prosjektgruppen består av fagmiljø og personer med kompetanse på tverrfaglig funksjonshemmingsforskning, vernepleie og medborgerskap. Prosjektgruppen består av de sentrale fagmiljøene på feltet, NAKU, NFU, SOR og Nord universitet.

Prosjektets hovedtiltak

I prosjektsøknaden står det:

I første omgang ønsker vi å gjøre oss erfaringer med pedagogikk og læring. På sikt ønsker vi å lage et utdanningstilbud som er på 60 ECTS, et studieår, som studentene skal ta deltid over en to-årsperiode. Vi håper at opplegget kan utvikles som en modell for andre utdanningsinstitusjoner.

Dette er de 6 hovedtiltakene i prosjektet:

1. Utvikle det pedagogiske opplegget.
2. Utarbeide fag- og undervisningsplaner samt timeplaner
3. Rekrutering av studenter.
4. Kurse ansatte i universell utforming for læring.
5. Etablere en tutorordning hvor studenter fra bachelor- og masterutdanningene i Sandnes og Oslo skal følge opp studentene faglig og sosialt.
6. Følgeforskning. Det tilrettelegges for følgeforskning gjennom prosjektperioden og legges til rette for evaluering av prosjektet i etterkant.

Fagkretsen vil være innen menneskerettigheter, historie, kultur og samfunnsfag og kan se slik ut: CRPD (FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne), funksjonshemmingshistorie, forskerkurs, kulturfag og journalistikk, verdier og relasjoner i profesjonell praksis.

Liknende utdanning finnes i flere land, blant annet på Island, i Canada, USA, Irland og Tyskland. En del av erfaringene en har gjort seg er samlet i en bok som kom ut i 2018: People with Intellectual Disability Experiencing University Life - Theoretical Underpinnings, Evidence and Lived Experience. Dette pilotprosjektet bygger på de internasjonale erfaringene.

Et menneskerettighetstema

– Målgruppen for prosjektet har en utviklingshemming i form av kognitiv funksjonsnedsettelse. Det kan være Downs syndrom og det kan være ulike former for utviklingshemming som oftest er medfødt eller trer frem helt i starten av livet. Det betyr at studentene har hatt det utgangspunktet gjennom hele livet, gjennom barnehage og skolesystem, sier prosjektleder Lid.

Hva gjør denne gruppen per idag etter endt vgs?

– Per idag har de ikke et reelt utdanningstilbud og mange er uføre. Høyere utdanning er viktig for utvikling, læring, sosialisering og for jobb. Utdanning har en egen verdi med tanke på livskvalitet og det å kunne utvikle seg på sine egne premisser og det har en instrumentell verdi fordi man får et bedre grunnlag for å søke jobb, sier hun.

Hun legger til:

–Vi ved VID har erkjent at det er et menneskerettighetsproblem at ikke alle har lik tilgang til utdanning.

FN-konvensjonens rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24, femte ledd slår fast at:

Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til høyere utdanning, yrkesrettet opplæring, voksenopplæring og livslang læring uten diskriminering og på lik linje med andre. For dette formål skal partene sikre rimelig tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne

– Der er enkeltpersoner som f eks Marte Wexelsen Goksøyr som har pekt på at det ikke er mulig å få tatt utdanning, sier Lid.

I en YouTube video laget i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014 uttrykker Goksøyr:

– Norge har tatt mål av seg til å bli verdens mest inkluderende samfunn. Slik jeg ser det lever vi i et ekskluderende samfunn. Det er oss og de som er annerledes. Er ikke alle annerledes, spør hun.

Idrettsutøveren Katelyn Garbin som har Downs syndrom, planlegger ifølge et intervju hun gjorde med nrk.no, å reise til USA for å ta utdanning fordi det ikke er noe tilbud om utdanning i Norge for henne.

Rekruttering

Prosjektet skal lage et faglig, pedagogisk og sosialt opplegg for 30 ECTS høyere utdanning for studenter med utviklingshemning samt forske på hvordan et slikt studieopplegg kan bli best mulig tilpasset denne gruppen. Det satses på individuell tilrettelegging i kombinasjon med universell utforming for læring i studietiden.

Planen er å rekruttere inntil fem studenter i Sandnes og Rogaland og inntil fem studenter i Oslo. De som taes opp blir studenter ved et første tilbud om høyere utdanning for personer med utviklingshemning i Norge. Utviklingen av det pedagogiske og faglige opplegget er grunnleggende for prosjektet. Innenfor rammen av dette prosjektet vil det legges vekt på følgeforskning gjennom medvirkning i forskning og dialogbasert prosessevaluering.

VID vitenskapelige høgskole vil også informere om prosjektet gjennom sine informasjonskanaler. Studentene som er interessert i å delta på utdanningen søker opptak og kommer på intervju i forkant av opptak.

Oslo kommune, Helt med, VID og Stiftelsen Diakonhjemmet har god kompetanse om målgruppen og skal bidra til å skaffe arbeidsplasser og/eller praksisplasser for de av studentene som ønsker dette.

Tror på positive ringvirkninger

– Når dette tilbudet kommer igang så tror vi det vil virke positivt i det tidlige utdanningsystemet. At når man fra barnehage, grunnskolen og videregående vil se på disse elevene med nye øyne. Derfor er det så viktig å jobbe godt med dette prosjektet sånn at man får på plass en god struktur og et helhetlig opplegg som gjør at det kan bli et varig tilbud for denne gruppen borgere, avslutter den engasjerte prosjektlederen.