Mål for VIDs systematiske kvalitetsarbeid

Arbeidet skal sikre og utvikle høy internasjonal kvalitet i utdanningene og bidra til et godt læringsmiljø ved å

1. Sikre og utvikle kvalitet i utdanningene i tråd med nasjonale føringer, lover og forskrifter.
2. Understøtte høgskolens strategi om å tydeliggjøre verdiprofilen, tilby etterspurte utdanninger og bidra til betydningsfull forskningsinnsats, fokusere på framtidsrettet profesjonsutøvelse, og å styrke høgskolens posisjon som en livskraftig og foretrukket utdannings- og forskningsinstitusjon lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.
3. Sikre at studentene utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er relevante, i samhandling med sektorene vi utdanner til og for.
4. Være forankret i ledelsen, og inkludere ansatte og studenter, samt å tydeliggjøre og definere roller og ansvar for kvalitetsarbeidet.
5. Sikre og videreutvikle kvalitetsarbeidet og -kulturen i VID.
6. Sikre at sviktende kvalitet avdekkes, og at tiltak for forbedringer iverksettes på grunnlag av innhentet dokumentasjon og kvalitetsanalyser som gjøres.
7. Sikre at høgskolen ivaretar faglige fullmakter ved opprettelse av nye studier, samt revidering av eksisterende studier.
8. Definere arbeidsprosesser og rutiner/prosedyrer i kvalitetsarbeidet som gir forutsigbare rammer for virksomheten, og sikre at disse blir fulgt opp.

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fører tilsyn med hvordan universiteter og høyskoler systematisk arbeider med utdanningskvalitet. Les lover og forskrifter hos NOKUT.

Hva påvirker studentenes studiekvalitet?

Kvalitetsarbeidet ved VID er konsentrert om 8 kvalitetsområder. Dette innebærer systematisk gjennomgang og kontroll av det som har betydning for studiekvaliteten, og gjenspeiler studentenes læringsbane (som lansert av NOKUT). I dette ligger studentens studieløp fra opptak, gjennom læringsprosessene, og til ferdig uteksaminert kandidat. Studenter påvirkes av kvalitet på opptak, programdesign, undervisning, pedagogisk tilrettelegging, rammeforhold, læringsmiljø, lærernes kompetanse, samspill med samfunnet og så videre.

Disse områdene er derfor fokus for VIDs systematiske kvalitetsarbeid:

• Kunnskapsbase – kunnskapsgrunnlaget for høgskolens kjerneoppgaver forskning, undervisning og formidling
• Programkvalitet – kvalitet på fag-/studieplaner, læringsutbytte
• Startkompetanse - markedsføring, informasjon, veiledning, opptak, mottak nye studenter, integrering i studiemiljøet, nye studenters forkunnskap
• Undervisningskvalitet – pedagogisk kvalitet på undervisning, praksis som læringsarena, studentmobilitet
• Læringsmiljø – rammene rundt, det som påvirker læringsmiljø, betydning for trivsel og læring, studentvelferd, studentinvolvering, utstyr og lokaler
• Resultatkvalitet – læringsutbytte sett i forhold til mål, eksamensresultater
• Samfunn og arbeidsliv – læringsutbytte av relevans for samfunn og arbeidsliv
• Styringskvalitet – høgskolens evne til å kvalitetssikre og kvalitetsutvikle virksomheten, herunder styrings- og ledelsesstruktur, etablering, revidering og avvikling av studier, evalueringssystem, kvalitetsrapporten, Si fra-systemet, kvalitetshåndboken og utdanningspris

Det systematiske arbeidet beskrives gjennom et årshjul for kvalitetsarbeid.

Hvem har ansvar for kvalitetsarbeidet ved VID?

Kvalitetsarbeidet skal være ledelsesforankret. Høgskolestyret og rektor har det overordnete ansvaret. For å ha kontroll på studiekvaliteten og videreutvikle denne, er vi samtidig avhengig av at alle i VID medvirker. Dette gjelder studenter, tillitsvalgte studenter, ansatte i avdeling for fagstøtte og administrativ støtte, faglærere, emneansvarlige, studieledere, fakultets- og senterledelse, råd og utvalg. Utdanningsutvalget har et særskilt ansvar for faglig kvalitet i utdanningen. Forskningsutvalget har et særskilt ansvar for faglig kvalitet i phd.studiene. Læringsmiljøutvalget har et særskilt ansvar for læringsmiljøet.

Hvordan vet vi at vi har god kvalitet på utdanningene?

Høgskolen lærer om kvalitet på utdanningene sine gjennom studentevalueringer (opptak og mottak av nye studenter, emne- og programevalueringer, læringsmiljøundersøkelse), kandidatundersøkelser, Studiebarometeret, tilbakemeldinger fra samfunns- og arbeidsliv i tillegg til å innhente data fra Database for statistikk av høgre utdanning, og så videre. Det kommer også inn kunnskap om sviktende kvalitet gjennom forbedrings- og avvikssystemet.

For at dette skal være systematisk og at kvaliteten skal kunne sammenlignes fra år til år, er det utviklet indikatorer for hvert kvalitetsområde. Kunnskapen som innhentes, blir analysert, vurdert og dokumentert i evalueringsrapporter.

Resultatene skal diskuteres med studenter og ansatte gjennom studentdemokratiet, eller i råd og utvalg. Forbedringsbehov blir synliggjort og forslag til handlingsplan/tiltak presenteres. Tiltak iverksettes på lavest mulig nivå i høgskolen. De som er ansvarlige for de ulike kvalitetsområdene, følger opp foreslåtte tiltak. For hvert år skrives det en kvalitetsrapport som behandles i høgskolestyret, og overordnete mål, forbedringstiltak og oppfølgingsansvar blir vedtatt for neste år. Oppfølging av foreslåtte tiltak, analyse, vurdering og dokumentering av studiekvaliteten gjentas i en årlig syklus.

Evalueringer

Her kan du lese mer om evalueringer.

Periodiske evalueringer av studieprogrammer i VID.

Høgskolen skal ha en god kvalitetskultur

Kontinuerlig kvalitetsutvikling er avhengig av god kvalitetskultur i organisasjonen. Det er spesielt utfordrende å bygge felles kvalitetskultur når vi har mange studiesteder som er spredt geografisk.

Informasjon, opplæring og involvering er viktige elementer i arbeidet. VIDs systematiske arbeid med utdanningskvalitet skal være synlig og lett tilgjengelige for studenter og ansatte. VID har en elektronisk kvalitetshåndbok som samler veiledere, retningslinjer og rutiner.

Spørsmål? Ta kontakt med rådgiver for utdanningskvalitet, Ave Sazko.