Nyeste spørsmål

  • Jeg trenger hjelp med studentbevis-appen, hvem kan jeg kontakte?

  • Hvor blir informasjonen i studentbevis-appen lagret?

    Informasjonen blir kun lagret i appen på telefonen.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Hva slags informasjon henter studentbevis-appen om meg?

    Appen henter følgende informasjon: Navn, bilde, fødselsdato, studentnummer, institusjon og om du er gyldig student (betalt semesteravgift og semesterregistrert deg), samt bilde.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Jeg får feilmelding i studentbevis-appen. Hva betyr dette?

    Det kan bety forskjellig. Ta kontakt med Linda Novak for support.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Er studentbevis-appen gyldig når den ikke viser bilde av meg?

    Hvis ikke studentbevis-appen viser bilde av deg må du legitimere deg med annen gyldig legitimasjon sammen med appen. Studentbevis-appen bekrefter likevel at du er gyldig student.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Hvorfor kommer det ikke bilde av meg på studentbevis-appen?

    Du må ha tatt bilde til studentkort for å få bildet på studentbevis-appen.

    Bilder for studenter tilhørende studiested VID Stavanger er dessverre ikke tilgjengelig.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Hvordan bruker jeg studentbevis-appen for å bevise at jeg har rett på studentbillett hos kollektivtransportselskaper?

    Ved eventuell billettkontroll viser du frem gyldig billett og studentbevis-appen. Studentbevis-appen skal vise at du er aktiv student ved institusjonen. Har du ikke bilde på studentbevis-appen må annen gyldig legitimasjon kunne fremvises sammen med denne.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Trenger jeg fortsatt studentkort (adgangskort) når jeg har studentbevis-appen?

    Ja. Bruken av studentkort kreves for adgang til bygninger og på biblioteket.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Når kan jeg ta i bruk studentbevis-appen?

    Så fort du har betalt semesteravgift og semesterregistrert deg i Studentweb. Det kan ta 3–5 dager fra du har betalt semesteravgiften til den blir registrert.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Hvordan logger jeg på studentbevis-appen?

  • Hva er konfluent pedagogikk?

    Konfluent pedagogikk er en prosessorientert lærings- og utviklingspedagogikk. Her vektlegger man å knytte sammen (konfluere) de ulike enkeltprosesser som er tilstede i en personlig læringsprosess. Dette gjelder særlig de intellektuelle, emosjonelle og psykomotoriske aspekter. Det blir følgelig et viktig mål å bli i stand til å oppleve og erfare hvordan disse prosesser er virksomme i personens eget lærings- og utviklingsarbeid.

    En integrering av disse prosesser anses som en forutsetning for personens videre arbeid mot det som er personens mål for sitt utviklings- og oppdagelses arbeid.

    Pionerene

    Pionerene innen konfluent pedagogikk er George og Judith Brown. Konfluent pedagogikk er sterkt påvirket av humanistisk pedagogikk og psykologi, fenomenologi og eksistensialisme. Browns møte med gestaltterapi ble avgjørende for deres arbeid med konfluent pedagogikk. Flere av prinsippene og arbeidsmåtene fra gestaltterapi ble bearbeidet og tilpasset undervisning og pedagogikk. Konfluent pedagogikk ble gjort til universitetsfag i 1968 og etter hvert anvendt i undervisning på alle nivåer, i ulike profesjonsfag, veiledning og organisasjonsutvikling. På midten av 1970 tallet ble konfluent pedagogikk introdusert i Norge av Nils Magnar Grendstad. Hans bokÅ lære er å oppdage er sentral i denne sammenheng.

    Arbeidsmetodene

    Arbeidsmetodene er ofte eksperimenterende og kreative. Det faglige stoffet skal helst presenteres slik at studenten kjenner seg utfordret og derigjennom motiveres til selv å arbeide for å finne svar. Å oppdage noe nytt eller få bekreftet eller eventuelt avkreftet en subjektiv antakelse krever at man trener opp sin oppmerksomhet, utvider bevissthetens spennvidde og når utover de ofte vanemessige måtene vi ser oss selv og andre på. Prinsippet Å lære er å oppdage er sentralt. Å oppdage er en helt ut subjektiv prosess. Andre kan peke på ting, gjøre meg oppmerksom på forhold de mener er viktige for meg. Men de kan ikke oppdage det for meg. Det er det bare jeg som kan gjøre.

    Eksperimenterende i denne sammenheng handler om å forsøke noe, prøve noe ut der hensikten er å se om man kan oppdage noe nytt eller få bekreftet eller avkreftet en subjektiv antakelse. Eksperiment betyr at man iscenesetter en utprøving av alternative innfallsvinkler, tanker, løsninger og fremgangsmåter i forhold til det som er tema for undervisningen eller veiledningssamtalen. Erfaringsmessig ender denne utprøving ofte opp med ny og utvidet forståelse og innsikt for både pedagog og student.

    Ressursfrigjøring

    Konfluent pedagogikk har som utgangspunkt at mennesket bærer i seg uante ressurser. Gjennom undervisning og veiledning får vi hjelp til å frigjøre stadig mer av sine ressurser og til å bruke dem til det beste for seg selv, sine medmennesker og det samfunn vi lever i. Hvert menneske skal møtes med respekt og gis mulighet for å utvikle seg og sin særegenhet. I tillegg vektlegges dialogen mellom lærer og student og studentene i mellom. Her er dialogen en meget viktig arbeidsmetode, uttrykket det flerstemmige klasserom er betegnende i denne sammenheng.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Hva er psykosyntese?

    Psykosyntesen som teori og metode har utviklet seg fra psykoanalysen og annen psykologisk tenkning rundt 1900- tallet. Robert Assagioli er psykosyntesens far. Han brøt med Freud fordi han mente at psykoanalysen fokuserte for mye på menneskets fortid og for lite på nåtidens og fremtidens utfordringer og muligheter.

    Assagiolis hovedide

    I stedet for å fokusere på sykdom og hindringer, bør man i hovedsak betone menneskets søken mot helhet og dets potensialer for vekst.

    Assagiolli utformet en syntese av tidens psykologiske teoribygging og praktisk erfaring fra arbeid med mennesker. Hans syntese er både en metode for å utforske oppbyggingen av den menneskelige psyke og samtidig gir den hjelpemidler som kan stimulere en prosess i selvutvikling og personlig dannelse. Det psykiske liv er i følge Assagiolli et konstant samspill og konflikt mellom forskjellige og motsetningsfylte krefter på den ene side og et samlende jeg som prøver å harmonisere og bruke disse krefter til den beste for personen, på den andre side. Det handler om å finne veien til seg selv, til ens egen indre erfaring, til sin bevissthet og vilje. Framhevingen av viljens betydning og dens utvikling i kraft utgjorde grunnlaget for et av Assagiolis hovedverk,The Act of Will (1974).

    Målet for psykosyntesen

    Målet for psykosyntesen er å oppnå en harmonisk indre integrasjon og dermed en bedre relasjon til seg selv og til sin omgivelse. Det handler om å få kontakt med egen indre erfaring, bevissthet og vilje. Det er veien frem til den personlige psykosyntese som er nevnt ovenfor.

    Assagiolli omtaler også en åndelig eller spirituell psykosyntese, en form for høyde-psykologi. Det handler her om menneskets søken etter høyere følelser og erkjennelser som kjærlighet, altruisme, rettferdighet, det sanne, det vakre, og så videre. De vanlige psykosyntetiske hjelpemidler kan i følge Assagiolli bidra til også en spirituell oppvåkning. Psykosyntesen omtales også som transpersonlig psykologi, en psykologi med sjel.

    Arbeidsmåter

    Der åpnes der for en rekke måter å arbeide på som kreativ meditasjon, drømmearbeid, ledet fantasi, affirmasjoner, bruk av former og farger, skrive dagbok og samtale. Og videre inkluderer han det å lese litteratur, lytte til musikk, oppleve kunst og å vandre i naturen. Han utviklet tidlig en praktisk metodikk for å arbeide med delpersonligheter og indre motsetningsfylte sider (polariteter). Det handler om å utvikle en kompetanse for nærvær og årvåkenhet og derfra ta lederskap i eget liv.

    Målet med psykosyntese kan oppsummeres som følger:

    • Oppnå bedre forståelse av seg selv og innsikt i seg selv i relasjon til andre.
    • Bli bevisstgjort og få muligheten til å endre destruktive adferdsmønstre.
    • Bidra til at personen ser sine egne sterke sider og sitt eget potensial
    • Bidra til at personen kan være skapende i eget liv og å uttrykke seg selv meningsfylt
    • Oppleve voksende indre glede og selvtillit.
    • Oppdage egen spiritualitet, uavhengig av religion.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Hva er gestaltterapi?

    Gestaltveiledning eller gestaltterapi?

    Gestaltveiledning og gestaltterapi omtales ofte i samme åndedrag og blandes til tider sammen. Det er naturlig for grensene er ikke tydelige. Gestaltterapi ble utviklet innen den psykoterapeutiske behandlingstradisjonen. Gestaltterapien er en terapiform som først og fremst vektlegger menneskets evner og muligheter fremfor å fokusere på sykdom og mangler. Slik oppdaget man tidlig at dens perspektiver og metoder var like nyttige innen pedagogikk og yrkesrettet veiledning. I veiledning er fokuset primært på personlig og faglig vekst og utvikling.

    Gestalt

    Ordet gestalt er tysk og kan oversettes med et meningsfylt hele eller et komplett mønster.

    Gestaltterapi og dets historie

    Gestaltterapi ble grunnlagt på 1950-tallet med Laura og Fritz Perls, og Paul Goodman som pionerer. Det er en retning innen humanistisk psykologi og bygger på eksistensialistisk-humanistisk filosofi, fenomenologi og gestaltpsykologi. Den viderefører og enkelte elementer fra psykoanalyse og er influert av østlig filosofi. I dag fremstår gestaltterapien som en gjennomarbeidet teoretisk og terapeutisk modell som har tatt opp i seg og videreutviklet mange sentrale elementer innen både humanistisk psykologi, psykoanalyse og kognitiv terapi.

    Gestaltterapi bygger på ideer fra eksistensialistisk og fenomenologisk filosofi og på gestaltpsykologisk læringsteori. Eksistensialismen understreker blant annet det enkelte menneskets frihet og således dets ansvar for sine muligheter og valg.

    Fenomenologi er både en vitenskapsfilosofisk retning og en erkjennelsesteori som understreker at vi mennesker alltid er en del av eller delaktige i de observasjoner vi gjør. Vi kan ikke stille oss utenfor som tilskuere til verden. Vi er alltid deltakende fortolkere av vår virkelighet. En fenomenologisk tilnærming er derfor å beskrive hvordan fenomenet trer fram for meg uten å søke bakenforliggende forklaringer.

    Gestaltpsykologien

    Gestaltpsykologien, som ble lansert av Max Wertheimer, Kurt Koffka og Wolfgang Köhler på 1930- og 40-tallet undersøkte og utviklet teorier om hvordan vi mennesker aktivt organiserer og strukturerer våre sanseinntrykk i meningsfulle helheter, gestalter - som grunnlag for handling og ny læring. Kurt Lewin utviklet sin egen variant av gestalpsykologien som han kalte feltteori. Han studerte hvordan vi organiserer, fortolker, påvirker og påvirkes av omgivelsene våre. Det han kaller feltet eller livsrommet. Han utviklet en sosialpsykologisk modell som står svært sentralt innen moderne gestalt og gestaltterapi.

    Grunnleggende ideer

    En grunnleggende tanke inne gestalt er at vi mennesker primært er aktører i eget liv og selv har svaret på våre personlige problemer og utfordringer. Gestalt bygger på en overbevisning om at vi kan leve fullverdige liv i overensstemmelse med våre behov når vi blir klar over hvilke muligheter vi har for livsutfoldelse i våre omgivelser og i samhandling med våre medmennesker. De grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Økt oppmerksomhet/awareness - er både mål og metode innen gestaltveiledning og -terapi.

    Gestaltterapien er, noe forenklet sagt, oppmerksomhetstrening og utforsking av valg. De følelser og tanker vi ikke er oppmerksomme på gjør alltid noe med oss. De følelser og tanker vi derimot er oppmerksomme på har vi mulighet til å gjøre noe med. Erkjennelsen om oss selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der mennesker møtes. Dette skjer også i det spontane arbeidet mellom veileder og klient. Gestaltveiledning er grunnleggende relasjonell der opplevelsen og prosessen i møtet mellom veileder og klient hele tiden undersøkes og eksperimenteres med. Veileder legger til rette for oppdagelser og nye erkjennelse gjennom samtale og ved hjelp av enkle og kraftfulle eksperimenter.

    Veileders rolle

    Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er veilederen selv. Veilederen er ikke objektiv eller nøytral. Han eller hun er selv villig til å gå den andre i møte i et jeg - du forhold.

    Awareness eller Mindfulness?

    Innen gestaltterapi er begrepet awareness et faguttrykk som oversettes med å være oppmerksomt tilstede i øyeblikket. Mindfulness er i løpet av få år er blitt allment kjent begrep og oversettes innenfor norske psykologiske fagmiljøer med oppmerksomt nærvær. Begrepene er sterkt beslektet og delvis overlappende, men likevel ikke identiske. En kan, noe forenklet, si at mindfulness er et begrep som i større grad beskriver en meditativ eller kontemplativ oppmerksomhet på det som skjer med meg og i meg fra øyeblikk til øyeblikk, mens awareness innen gestaltterapi er en mer aktiv relasjonell oppmerksomhet som påvirker hvordan jeg tar valg og handler i situasjonen. Selv om essensen i begrepene tilsynelatende er lik gjør den sammenheng de opptrer i dem forskjellige.

    Ved VID vitenskapelige høgskole er gestalt og gestaltterapi en intergrert del av studiet tverrfaglig videreutdanning i veiledning. Studiet gir en god grunnleggende innføring i gestalt.

    Litteratur

    • Innføring i gestaltveieldning. Dyrkorn,R. & Dyrkorn, R. (2010). Oslo: Universitetsforlaget
    • Gestaltterapi. Indføring i gestaltterapiens grundbegreber. Hostrup, H. (2009, 2.utg.). København: Rietzels forlag
    • Gestalt Therapy Integrated. Polster, E. & Polster, M. (1974). NY Vintage Books
    • Awareness, Dialogue and Proceess. Essays on Gestalt Therapy. Yontef, G.M. (1993). Gouldsboro: The Gestalt Journal Press

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Hva er et enkeltemne?

    Et enkeltemne på VID vitenskapelige høgskole er et emne som tilhører et studium, men som du kan ta uten å være student på studiet. Et enkeltemne gir deg studiepoeng, og vil i flere tilfeller inngå i et studium om du søker opptak senere.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Tilbyr dere Microsoft Office gratis?

    Aktive studenter ved VID har tilgang til Microsoft Office gjennom tilbudet Office 365. Office 365 inneholder Office-pakken med blant annet Word, Excel, PowerPoint og Outlook. Du kan bruke Office 365 i skyen eller laste programmene ned så lenge du er student ved VID. Les mer om Microsoft Office 365 for studenter.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Jeg har tilbakestilt Feide-passordet mitt, men kommer fortsatt ikke inn. Hva gjør jeg?

    Når du tilbakestiller Feide-passordet eller Feide-kontoen din, må du vente en times tid for at serveren skal synkronisere seg. Hvis du fortsatt ikke kommer inn etter å ha ventet i en time, ta kontakt med Helpdeskhelpdesk@vid.no.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Jeg klarer ikke å koble meg på det trådløse nettverket. Hva gjør jeg?

    Prøv først å tilbakestille Feide-passordet ditt, og se om det hjelper. Les mer om nullstilling av Feide-passord.

    Hvis det fortsatt ikke fungerer ta kontakt med Helpdeskhelpdesk@vid.no

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Hvem kan hjelpe meg med ting inne i itslearning?

    Med unntak av brukertilganger/innlogging, så er alt som har med itslearning å gjøre ting du kan spørre e-læring om. Du kan ta kontakt via siden E-læring, eller så finner du dem i tredje etasje i Diakonveien 18 i Oslo.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Hva er FS?

    FS står for Felles studentsystem og er lærestedenes database for studentinformasjon. Her samles informasjon om deg som student, og om du har betalt og semesterregistrert deg. Med mer.

    Åpne spørsmålet på egen side

  • Det står at Feide-kontoen min er låst, hva gjør jeg?

    Prøv å tilbakestille Feide-kontoen din på Passordweb. Merk at det tar en times tid fra du tilbakestiller den og til du kan logge inn.

    Åpne spørsmålet på egen side