Bachelor i ergoterapi

Utfordringene i helsevesenet blir stadig større og mer komplekse og samfunnet har et stort behov for flere dyktige og løsningsorienterte ergoterapeuter.

Læringsmål for ergoterapeutdanningen

Velger du å studere ergoterapi, vil du lære å forstå sammenhengen mellom aktiviteter i hverdagen og helse. Kunnskap om hvordan motivasjon og funksjon i samspill med miljøet hemmer og fremmer aktivitet, er grunnlaget for ergoterapeuters arbeid.

Noen sentrale temaer er funksjons- og aktivitetsanalyse, terapeutisk bruk av aktivitet og tilpassing av fysiske og sosiale omgivelser. Studiet inkluderer emner fra psykologi, samfunnsfag og pedagogikk, anatomi, fysiologi og sykdomslære, etikk, vitenskapsteori og forskningsmetoder.

Hvorfor velge ergoterapi?

• Hvert årskull har et klasseromsmiljø på 40 studenter.
• Som student hos oss blir du sett og hørt, og det sikrer deg en tett læreroppfølging i studietiden.
• Varierte former for undervisning der blant annet ferdighetstrening er i fokus.
• Kombinasjon mellom teori og praksis i flere emner.
• Mulighet for å ta praksis eller deler av utdanningen i utlandet.
• Høgskolelokalene er sentralt plassert midt i Sandnes og det tar knappe fem minutter til høgskolen fra toget på Sandnes stasjon.

Praksis

I praksisperioder møter studentene direkte på praksisplassen. Ergoterapistudiet har i hovedsak praksisplasser i hele Rogaland, samt Aust- og Vest Agder og Telemark. Det er også mulighet for praksis i utlandet, for eksempel i land som Danmark, Spania, Malta, Madagaskar og USA.

Det er utrolig gøy å studere ergoterapi i Sandnes. Jeg gleder meg til å bli ergoterapeut og å kunne utgjøre en stor forskjell for dem jeg skal jobbe med. Som ergoterapeut får jeg et meningsfullt yrke.

– Hilde Lamo, student, VID vitenskapelige høgskole

Karrieremuligheter

Bachelorutdanning i ergoterapi gjør deg kvalifisert for et bredt utvalg av stillinger i offentlig og privat sektor. Mange ergoterapeuter arbeider med personer som på grunn av skade, sykdom, funksjonsnedsettelse eller andre forhold, er forhindret fra å utføre aktiviteter som er viktig for hverdagsliv og livskvalitet. Arbeidet kan innebære tilrettelegging av aktiviteter, kartlegging, trening, rådgivning, forvaltning, administrasjon, samfunnsplanlegging og utvikling og tilpassing av velferds- og assisterende teknologi.

Ergoterapi lovfestes som tjeneste i kommunehelsetjenesten fra 2020. Dette begrunnes i at våre politikere påpeker at ergoterapeuter er en viktig og nødvendig profesjon i fremtidens helse og omsorgstjenester.

Med en bachelorgrad i ergoterapi blir du autorisert helsepersonell med yrkestittel ergoterapeut. Ergoterapeututdanning er godkjent av Verdensforbundet for ergoterapeuter (WFOT) og gir deg mulighet til å søke arbeid som ergoterapeut i mange land i Europa og verden forøvrig.

Videre studiemuligheter

Etter endt bachelor kan du ta videre spesialisering innen ergoterapi innen ulike videreutdanninger, masterstudier og doktorgradsstudier. Spesialistgodkjenning kan oppnås innenfor barns helse, eldres helse, arbeidshelse, folkehelse, somatisk helse, psykisk helse og allmennhelse.

Visste du at …

• Ergoterapi, som på engelsk kalles Occupational Therapy, er et internasjonalt fag. Det utdannes ergoterapeuter i 60–70 land i verden.
• Faget oppsto i USA rundt 1900-tallet. Ergoterapi kom først i gang innen psykisk helsevern og senere ved tuberkulosesanatoriene. De to verdenskrigene satte fart i utdanningen av ergoterapeuter i den vestlige verden fordi mange hadde behov for opptrening etter krigsskader.
• Som ergoterapeut er det mulig å bli godkjent som ergoterapispesialist innenfor syv spesialistområder: Allmennhelse, arbeidshelse, barns helse, eldres helse, folkehelse, psykisk helse og somatisk helse.
• «Stortingets Helse- og omsorgskomite påpeker at ergoterapeuter er en viktig og nødvendig profesjon i fremtidens helse- og omsorgstjenester. I stortingsmeldingen vektlegges viktigheten av at brukerne skal ha et godt liv og kunne bo hjemme lengst mulig. For å kunne realisere dette er det spesielt viktig å skreddersy tjenester som bidrar til at brukerne gjennom mestring av dagliglivets gjøremål, blir i stand til å klare seg selv – til tross for sykdom og funksjonsnedsettelser. Forskning og prosjektevalueringer har vist at for eksempel hverdagsrehabilitering, gjerne kombinert med velferdsteknologi, folkehelsetiltak og fokus på læring og mestring, gir resultat – både individuelt for brukere, og samfunnsøkonomisk.»