Bachelor i sykepleie: Trener på å være trygg alene

Stor takk til Helgelands Blad! Denne artikkelen er i sin helhet skrevet av journalist Mariann Vatne fra Helgelands Blad. Samtlige foto er også fra Mariann. Vi takker for lånet.

– Det kan være lange avstander til nærmeste sykehus eller lege, og det kan ta lang tid før en ambulanse kommer. Man må nok jobbe mer selvstendig og stole på seg selv, sier sykepleierstudentene Katarina Stamenkovic og Åse-Marit Finseth om det å være sykepleier i såkalt rurale strøk.

Selv bor de i henholdsvis Grane og Dønna, og begge har forpliktet seg til å jobbe i hjemkommunen når de er ferdig på sykepleierutdanninga i Sandnessjøen sommeren 2026.

– Er det skremmende å tenke på?

– Både og. Både spennende, og litt skummelt. Det er i alle fall ei ekstra utfordring, og et stort ansvar å ha, mener de.

Forberedelser

Denne uka har tredjeårsstudentene på sykepleierutdanninga i Sandnessjøen hatt undervisning i «Distriktssykepleie» – et ganske unikt emne på deltidsstudiet som VID tilbyr på Helgeland.

Det skal forberede studentene litt ekstra til jobb i distrikts-Norge.

– Mange kommuner, og særlig distriktskommuner, sliter med å rekruttere sykepleiere. Man kan ikke se bort ifra at noen vegrer seg for å søke på slike stillinger hvor de risikerer å stå mye alene i utfordrende situasjoner, sier Kari Røykenes, professor og prodekan for utdanning på Fakultet for helsevitenskap ved VID i Bergen.

Hun og kollega Hilde Smith-Strøm har vært tilstede på samlinga i Sandnessjøen denne uka.

– Det er et spennende emne, og jeg kjenner ikke til andre som tilbyr det samme. Det er laget i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten her på Helgeland, ut fra hvilke behov de har meldt, sier hun.

Planen er at VIDs deltidsutdanning i Sandvika i Bærum også skal ha ekstra fokus på sykepleie i distrikt etter hvert.

– Fra høsten av kommer det til å være en distriktsprofil på alt vi holder på med på deltidsutdanninga vår, og det tenker jeg er viktig, sier Røykenes.

Vurderingskompetanse

På denne ukas samling har de hatt mye fokus på simulering av ulike scenarier og situasjoner som kan oppstå, spesielt i utkantstrøk. De har trent på å gjøre undersøkelser av luftveier, lunger, hjerte, buk og sentralnervesystem, og jobbet mye med det som kalles «SKUV» – systematisk klinisk undersøkelse og vurdering.

– Vi legger særlig vekt på at studentene skal ha høy vurderingskompetanse, sier førsteamanuensis Hilde Smith-Strøm.

– De skal bli tryggere i møtet med pasientene, og fange opp endringer i tilstand så tidlig som mulig.

Emnet handler både om akutte situasjoner, men også om det å være profesjonell i eget nærmiljø, i tillegg til bruk av velferdsteknologi og tekniske løsninger.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin har også bidratt i undervisninga.

– Ifølge SSBs sentralitetsindeks er hele Helgeland definert som distrikt. Egentlig er det få områder i Norge som ikke er distrikt, sier emneansvarlig Hilde Johansson.

Stå trygt alene

Hun har ei kombinertstilling på sykepleierutdanninga til VID, og jobber ellers 50 prosent som sykepleier på sykehuset i Sandnessjøen. Hun har også vært med på å utforme emnet i distriktssykepleie.

– Sykepleiere i distriktene står ofte alene, med færre fysiske ressurser tilgjengelig. Det kan være store avstander, langt til sykehus. Her får de øvd seg på metoder og kartleggingsverktøy som gjør dem i bedre stand til å ta avgjørelser når de er alene. Det er også viktig å vite på forhånd hvor det finnes tilgjengelig fagkompetanse dersom man har behov for å drøfte faglige spørsmål, sier Johansson.

Selv var hun mye alene på jobb som nyutdannet på sykehjem i Alstahaug.

– I helgene kunne jeg være den eneste sykepleieren på jobb, fra morgen til kveld. Det har endret seg nå, men i dag sendes pasientene tidligere ut fra sykehus til kommunene, og det krever også mer kompetanse i kommunehelsetjenesten, sier hun.

Forberedt

Ett scenario de har øvd på, er for eksempel en pasient med hjerteinfarkt – i Træna.

– Det er veldig bra å ha trent på det. Vi skal jo også ut i praksis på Helgeland. Mange er innstilt på å jobbe i hjemkommunen sin etterpå, og her blir de kanskje litt mer rustet til det, sier noen av studentene.

– Jeg tror dette forbereder oss godt når det gjelder hva vi skal se etter, og ikke minst hvilke tiltak vi kan gjøre mens vi venter på at en ambulanse eller en lege skal komme til stedet, sier Åse-Marit Finseth.