Master i familieterapi: – Studiet har gjort at jeg ser både meg selv og jobben min på en annen måte

– Studiet gir noen verktøy, knagger og holdninger man kan bruke i møte med andre mennesker, sier Sofie Hjelseng. Hun er utdannet ergoterapeut og jobber som miljøterapeut på en barnevernsinstitusjon. Samtidig tar hun en master i familieterapi og systemisk praksis ved VID. 

– Jeg søkte fordi jeg ville lære mer om hva jeg skal gjøre i de uformelle samtalene med ungdommene på jobb. Det er jo i mange tilfeller den behandlingen de får. Jeg ønsket å bli tryggere på mitt bidrag i samtalene med både ungdommene og familiene rundt, forklarer hun. 

Gratis lavterskeltilbud

Hjelseng valgte å ha praksis på Samtalesenteret ved VID. Samtalesenteret er et gratis lavterskeltilbud til alle som ønsker samtaler om ulike vanskeligheter og utfordringer.

– Det er veldig fint at VID har laget et gratis tilbud som alle kan ha nytte av, og der vi varsomt får øve oss. For meg var Samtalesenteret en veldig fin mulighet til å få noen andre erfaringer enn dem jeg får på jobb, sier hun. 

Mange av dem som kommer til Samtalesenteret, er par som ikke har tilbud om hjelp fra det offentlige, slik som unge uten barn eller par med voksne barn.

– I samtalene med de som oppsøker senteret, er vi to studenter i tillegg til veileder. En av oss leder samtalen, mens den andre tar notaterl. På forhånd blir vi enige om hvor mye veileder skal hjelpe til, forklarer Hjelseng.

Øvelse i trygge rammer

Hjelseng synes noe av det beste med praksisen var å bli så godt ivaretatt av veileder. 

– Takket være veileder og medstudent følte jeg meg veldig trygg. Jeg fikk beskjed om å ikke være opptatt av å være flink, poenget var å øve og lære, sier hun. 

Hun satte pris på å få konkrete og direkte tilbakemeldinger rett etter samtalene. 

– Jeg syntes det var veldig fint med den tette kontakten mellom lærer og student. Man har en faglig diskusjon og samtale, der man er sammen om et mål, sier hun. 

Har forsket på samtalesenteret

Førstelektor Anne Grasaasen har sammen med professor Ulf Axberg forsket på studentenes erfaringer med denne typen praksis. 

– Studentene synes det er fint å være i praksis på Samtalesenteret. Der kan de omsette teori til praksis, og prøve ut ideene som ligger til grunn for studiet. På arbeidsplassen sin har de gjerne andre rammer å ta hensyn til, sier hun.

Hun påpeker at det unike med familieterapeutisk arbeid er at man jobber relasjonelt og med hele systemet. 

– Hvis ett familiemedlem har det vanskelig, påvirker det de andre i familien. I mange andre systemer ser man gjerne problemet som mer individuelt, sier hun. 

Studien viser også hvordan samarbeidet i team mellom studenter og veileder for en stor del oppleves som utviklende, og gir studentene frihet til å prøve seg ut. 

– Samtidig kan det også gjøre at studentenes utforsking begrenses. De kjenner oss lærere fra studiet, vet hva vi står for og føler de må gjøre oss fornøyde. Dermed kan det skje at de ikke kjenner seg frie til å håndtere samtalen som de ellers ville gjort, forklarer hun. 

Har lært å se andre som eksperter på eget liv

Sofie Hjelseng har nå halvannet år igjen av studiet, og har så smått begynt å planlegge masteroppgaven. 

– Noe av det jeg synes har vært mest spennende, er at vi ikke lærer en oppskrift vi skal følge, men heller en måte vi skal forholde oss til de menneskene vi møter, sier hun. 

– På ergoterapiutdanningen var holdningen i større grad at man vet pasientens beste. Her har jeg lært at jeg først og fremst har kunnskap om å lede en samtale. Familiene er selv eksperter på sine liv, forklarer hun. 

– Studiet har gjort at jeg ser både meg selv og jobben min på en annen måte.