Minoritetskompetanse i barnevernet: – Studiet gir god basiskunnskap for å forstå mennesker uansett bakgrunn

– Minoritetskompetanse kan lett føre til at man generaliserer grupper. For mye fokus på at familien kommer fra en bestemt kultur kan bidra til at man ikke ser nyansene. Dette studiet gir god basiskunnskap for å forstå mennesker uansett bakgrunn, sier Ian D'Armond Percy. 

Han jobber som familieveileder i barnevernet i Trondheim og er godt over halvveis i videreutdanningen Minoritetskompetanse i barnevernet ved VID.

– Hovedgrunnen til at jeg søkte, var at jeg ville ha min kunnskap om det barnefaglige bekreftet på papiret. Samtidig ville jeg oppdatere meg på nyere forskning – det er det ellers lite tid til i en travel hverdag. Jeg ønsket også å reflektere over egen praksis og lære noe nytt, forteller han.

Fra kunsthistorie til barnevernet

Amerikanske Ian har hatt en litt utypisk vei inn i barnevernet. 

– Jeg tok først en bachelor i kunsthistorie i Texas, og så en master i internasjonal samfunnsøkonomi og statsvitenskap i Bologna i Italia og Washington. Etterpå fikk jeg jobb hos FNs høykommissær for flyktninger, og deretter i flyktningtjenesten i Norge, forteller han. 

I forbindelse med en omorganisering av barnevernet for en del år siden, ble det opprettet en ny stilling som brobygger i hver bydel i Trondheim. 

– Formålet var å heve barnevernets minoritetskompetanse. Jeg skulle gå inn i saker der kommunikasjonen mellom familien og barnevernet var krevende, forteller Ian, som altså fikk en av brobygger-stillingene.

Stillingene ble siden kuttet, men Ians kompetanse var fortsatt ønsket. 

– Jeg fikk bli igjen som familieveileder på tross av at jeg ikke har barnevern- eller sosionomutdanning. Kompetansen fra jobben min i flyktningtjenesten var på mange måter overførbar til familieveiledning, sier han. 

Nyttig strukturering av kunnskap

Ian mener videreutdanningen så langt har gitt ham en mer systematisk måte å tenke kunnskapsformidling på.

– Jeg har fått en bedre måte å legge fram temaet minoritetskompetanse for kolleger og andre, sier han. Han holder blant annet en del kurs internt i barnevernet og for den humanitære organisasjonen Caritas.

– Jeg synes pensum har vært veldig interessant og nyttig. Jeg har jobbet såpass lenge med minoritetsspråklige i ulike land og kontekster at mye er gjenkjennbart, men studiet har bidratt med en formalisering og strukturering som er svært nyttig, sier han. 

Fornøyd med foreleserne

Ian synes VID har gjort en god jobb med å hente inn forelesere.

– Alle som har undervist har vært veldig flinke, og hatt interessante ting å si. Jeg synes også det er fint at folk fra andre kulturer har vært med å gi sine perspektiv, forteller han.

– Forrige gang hadde vi en forsker som fortalte om hva somaliere i andre og tredje generasjon tenker om oppdragelse, det var interessant å lære mer om, sier han. 

Har fått nye perspektiver

Selv om mye av kunnskapen har vært kjent, har han også fått noen nye perspektiver.

– Vi hadde for eksempel en bra diskusjon om fallgruver ved bruk av kulturell tolk og hvordan det kan bidra til sementering av kultur. Hun som snakket om temaet hadde flere innfallsvinkler jeg ikke hadde tenkt over, sier han. 

Han synes også det var interessant å lese om hvordan stereotypier og fordommer utvikler seg til stigma og diskriminering. 

– Jeg kjente til at det skjer, men ikke mekanismene bak, forteller han.