Rus- og avhengighetsproblematikk: – Jeg opplever at jeg har blitt en bedre praktiker

– Videreutdanningen har hatt stor betydning for hvordan jeg har utviklet min faglige identitet, sier Mette Wahl.

Hun er utdannet sosionom, og jobber i et kommunalt lavterskeltiltak for personer med omfattende rusproblemer. For to år siden fullførte hun en videreutdanning i rus- og avhengighetsproblematikk ved VID vitenskapelige høgskole. Nå er hun snart også i mål med en master i helsefremmende relasjonsarbeid.

– VID har, så vidt jeg vet, den eneste utdanningen hvor du kan fordype deg i rusfeltet som et eget fag- og politikkområde, sier hun, og legger til at hun er særlig interessert i rusfeltet.

– Jeg er engasjert i både arbeidet med brukerne, de politiske strømningene og feltet i et idéhistorisk perspektiv, påpeker hun.

Ny innsikt uten fasitsvar

Noe hun trekker fram som særlig verdifullt ved videreutdanningen, er at hun fikk flere innfallsvinkler til sentrale fenomener på rusfeltet.

– Både pensum og det pedagogiske opplegget flettet sammen ruspolitiske, filosofiske, etiske, sosiale, psykologiske, kriminologiske og idéhistoriske perspektiver, sier hun.

Studiet ga henne god innsikt i rusfeltets mange motsetninger og verdikonflikter.

– Ta for eksempel fenomenet «avhengighet», hva er egentlig det? Fremfor å få presentert diagnostiske kriterier som et fasitsvar, fikk vi blant annet forelesninger om hvordan diagnosemanualen har utviklet seg og hvordan vi mennesker har forholdt oss til fenomenet i ulike kulturer og til ulike tider, forteller hun.

Nyttig å lære kritisk refleksjon

Som det viktigste hun har lært, trekker hun frem kritisk refleksjon – å se at det alltid er flere perspektiver, interesser og verdier i spill.

– I tillegg til å analysere rusproblematikk og rusbehandling i et historisk perspektiv, lærte jeg å se min egen faglige praksis i lys av hvordan politikken og fagfeltet definerer ulike problemstillinger, sier hun.

I masteroppgaven har hun valgt å skrive om erfaringskonsulenter på rusfeltet. 

Har blitt en bedre praktiker

En annen nyttig innsikt er hvordan verken politikk eller praksis kan være helt nøytral og rasjonell.

Hun trekker fram en øvelse i kunnskapsbasert argumentasjon, hvor klassen ble delt inn i grupper som enten skulle argumentere for eller mot ulike tiltak. Blant annet diskuterte de om det offentlige skulle finansiere testing av illegale rusmidler på festivaler.

– Jeg tror veldig mange måtte argumentere for noe de i utgangspunktet ikke stod for. Det var veldig gøy, og vi fikk virkelig erfare at kunnskapsbasert politikk handler like mye om verdier og interesser som hva slags type kunnskap vi legger til grunn, forteller hun.

Hun anbefaler gjerne studiet til andre.

– Jeg opplever at jeg har blitt en bedre praktiker, sier hun.