Retningslinjer for behandling av enkeltsaker om mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer

VID skal legge til rette for god og likeverdig behandling av forskningsetiske spørsmål.

God vitenskapelig praksis skal sikre at forskningsetiske hensyn ivaretas, og følger anerkjente forskningsetiske normer i alle ledd av forskningsprosessen. Dette ansvaret påligger både den som utfører forskning, jf. forskningsetikkloven § 4, og høgskolen som organisasjon, jf. § 5.

VID skal sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Den enkelte forsker har et selvstendig ansvar for å opptre med aktsomhet og sikre at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer i alle ledd av forskningsprosessen (planlegging, gjennomføring og rapportering).

Anerkjente forskningsetiske normer er de normer som gjelder for god vitenskapelig praksis. Disse finnes uttrykt i nasjonale og internasjonale dokumenter, som for eksempel Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), forarbeider til forskningsetikkloven Prop. nr. 158 L (2015-2016) og The European Code of Conduct for Research Integrity.

Noen brudd på anerkjente forskningsetiske normer er så alvorlige at de kan forstås som vitenskapelig uredelighet. Med vitenskapelig uredelighet menes forfalsking, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning, jf. forskningsetikkloven § 8, andre ledd. VID er forpliktet til å behandle saker som omhandler mistanke om brudd på anerkjente forskningsetiske normer, inkludert å vurdere om saker innebærer vitenskapelig uredelighet, jf. forskningsetikkloven § 6. Forskningsetisk utvalg ved VID er høgskolens uredelighetsutvalg etter denne loven.

Andre brudd på anerkjente forskningsetiske normer er mindre alvorlige brudd (alminnelig uredelighet). Disse blir ofte omtalt som gråsonetilfeller, småskalajuks og diskutabel forskningspraksis, jr. Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk (Østerhaug og Enebakk, 2023, s. 21).

Mindre alvorlige tilfeller vil også kunne være:

• Uklarheter og uenigheter om medforfatterskap, hvor noen enten er ekskludert fra medforfatterskap på feil grunnlag, eller er inkludert som medforfatter på feil grunnlag.
• Rapportering om forskningsresultater eller metode på en misvisende måte.
• Publisering av resultater flere ganger som tilsynelatende nye (såkalt selvplagiat eller dobbeltpublisering).
• Registrering og lagring av resultater og forskningsmateriale på en utilstrekkelig måte.

Listen er ikke uttømmende.

I dette dokumentet gjøres det rede for saksgang i behandling av saker med mistanke om alvorlige og mindre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

Meldinger om mistanke om brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal først forsøkes løst lokalt i det enkelte fakultet/avdeling. Forskningsetisk utvalg kan selv avgjøre om en sak skal behandles direkte i utvalget.

a. Påstander og mistanker om brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal behandles på en forsvarlig og betryggende måte. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler jf. kapittel IV. om saksforberedelse ved enkeltvedtak gjelder for behandling av enkeltsaker etter disse retningslinjene.

b. En person som innklages for brudd på anerkjente forskningsetiske normer anses uskyldig inntil eventuell bevisovervekt tilsier en motsatt konklusjon (krav om klar sannsynlighetsovervekt). Det samme gjelder andre parter, jf. forvaltningslovens definisjon av partsbegrepet § 2 første ledd bokstav e.

c. Saksbehandlingen skal gjennomføres slik at den sikrer forsvarlig fremdrift og håndtering av den enkelte sak og slik at den beskytter både innklaget, melder og andre involverte i samsvar med forvaltningslovens regler om taushetsplikt og andre sentrale hensyn til personvern.

d. En person som innklages for brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal varsles om dette, gis rett til innsyn i grunnlaget for mistanken og ha rett til å uttale seg, herunder ved å imøtegå påstander som er framsatt (prinsippet om kontradiksjon).

a. Meldinger om mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer framsatt mot en tilsatt ved VID, en som søker tilsetting ved VID, en som er tatt opp ved et doktorgradsprogram ved VID eller en som er tildelt eller skal tildeles en doktorgrad ved VID, skal skje skriftlig.

b. Melding skal som hovedregel sendes til øverste leder ved ens fakultet/avdeling. Melding kan også sendes direkte til leder av forskningsetisk utvalg. Utvalgets leder vurderer da hvor saken skal behandles.

c. Utvalgets sekretariat skal gi nødvendig veiledning knyttet til videre behandling av saken.

d. Den som har mottatt meldingen skal uten ugrunnet opphold gi melding til sekretariatet for forskningsetisk utvalg om at det er innkommet en melding.

e. Dekan/prorektor kan avvise saken dersom meldingen er åpenbart grunnløs. En slik avvisning må være skriftlig og begrunnet.

a. Saker som går til videre behandling undersøkes først i en forundersøkelse. Formålet med forundersøkelsen er å få fram fakta i saken og avklare om det er grunnlag for de mistanker som er kommet fram.

b. Dekan/prorektor, der den påklagede har sin stilling/tilknytning, er ansvarlig for gjennomføringen av forundersøkelsen. Hvis saken berører flere enheter, utpeker rektor saksansvarlig enhet.

I spesielle situasjoner, for eksempel hvis mistanken gjelder en dekan/prodekan/prorektor eller rektor, eller hvis den som er behandlingsansvarlig er inhabil i saken, er forskningsetisk utvalg selv ansvarlig for forundersøkelsen.

Dekan/prorektor skal, uten ugrunnet opphold og senest to uker etter at meldingen er innkommet, vurdere grunnlaget for mistanken om brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Dekan/prorektor skal i sin vurdering bistås av minst én erfaren vitenskapelig tilsatt.

c. Viser det seg at det ikke er hold i mistanken avsluttes behandlingen av saken som en sak om brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

d. Hvis det er klart at saken handler om mindre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, men ikke om vitenskapelig uredelighet (jf. pkt. 1), søkes saken løst lokalt i fakultetet/avdelingen. Dekan/prorektor skal utarbeide et notat som viser dette, og som begrunner hvorfor saken avsluttes. Notatet skal inneholde sammenfatning av saken, hvilke forskningsetiske normer som er berørt og hvorfor saken anses som et mindre alvorlig brudd.

Notatet sendes forskningsetisk utvalg.

e. Dersom forundersøkelsen avdekker at saken kan handle om alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal dekan/prorektor utarbeide en rapport som begrunner dette. Rapporten sendes forskningsetisk utvalg.

a. Innhenting av fakta

Dekan/prorektor skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før avgjørelse treffes.

Fakta framskaffes ved gjennomgang av meldinger, intervjuer/samtaler med melder, innklaget og andre, ved innhenting av dokumenter eller på annen måte.

Dekan/prorektor skal gis tilgang til alt materiale som er nødvendig for en forsvarlig vurdering av meldingen.

b. Gjennomføring av intervjuer/samtaler

Dekan/prorektor skal selv gjennomføre samtaler med melder og innklaget. Melder og innklaget skal kunne ha med seg fullmektig ved samtalene. Det skal føres skriftlig referat fra samtalene. Referatene skal sendes til alle tilstedeværende for gjennomlesning.

Dersom det er uenighet om formuleringer i referatet, skal en slik eventuell uenighet framkomme i referatet. Det endelige referatet bør undertegnes av alle de tilstedeværende.

Samtaler skal likeledes kunne gjennomføres med andre tilsatte og personer utenfor høgskolen med kjennskap til saken, og med personer som besitter spesiell ekspertise på det forskningsfeltet hvor saken har oppstått. Samtalene referatføres.

c. Innsynsrett

Parter har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter i tråd med reglene i forvaltningsloven §§ 18 – 19.

d. Konfidensialitet

All korrespondanse, referater, opptegnelser og annet skriftlig materiale skal behandles konfidensielt.

e. Vurdering og skriftlig rapport

Granskningen skal gjøre en vurdering på grunnlag av de innhentede opplysningene. Det er mulighet for å innhente sakkyndig bistand ved behov. De involverte i saken skal få informasjon om hvem som deltar i prosessen. Den som granskes skal ha mulighet til å kommentere deltageres habilitet og egnethet.

Dekan/prorektor skal nedfelle sakens fakta, med kopi av relevante originaldokumenter, i en skriftlig rapport i tråd med bestemmelsen i punkt 4. Rapporten skal oversendes Forskningsetisk utvalg.

I rapporten skal det tas stilling til

a. om det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer, herunder om eventuelle brudd er alvorlige eller ikke,

b. om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,

c. om det foreligger systemfeil ved institusjonen.

f. Forskningsetisk utvalg mottar rapporten

Forskningsetisk utvalg skal motta rapporter fra forundersøkelsen, både når den konkluderer med å avslutte saken og når den konkluderer med å oversende saken til videre granskning i forskningsetisk utvalg.

a. Forskningsetisk utvalg avgjør selv om en mottatt sak skal behandles eller avvises. Utvalget kan også ta opp saker på eget initiativ. Eventuell videre behandling skal skje av forskningsetisk utvalg. Forskningsetisk utvalg skal påse at saken er godt opplyst før utvalget tar stilling til utfallet i saken. Hvis saken avvises, skal det gis en begrunnelse for avvisningen. Dersom noen er uenige i at VID avviser en sak, kan vedkommende melde fra til Nasjonalt utvalg for granskning av uredelighetssaker (Granskningsutvalget) om å se nærmere på saken. Granskningsutvalget bestemmer selv hvilke saker de vil behandle.

b. Det er mulig å be redelighetsutvalget ved en annen institusjon føre saken.

c. Medlemmer av forskningsetisk utvalg som er inhabile jf. forvaltningslovens § 6, skal ikke delta i behandling av saken og skal heller ikke gis innsyn i sakens dokumenter. Avgjørelsen av hvorvidt medlem av utvalget er inhabilt treffes av utvalget selv uten at vedkommende medlem deltar.

d. Saksbehandlingsreglene i punkt 5 gjelder for forskningsetisk utvalgs behandling av saken så langt de passer.

Ved behov for innhenting av ytterligere materiale som er nødvendig eller påkrevd for en forsvarlig vurdering av saken, skal dette materialet ordinært innhentes og vurderes av dekan/prorektor før oversendelse til forskningsetisk utvalg.

Forskningsetisk utvalg skal selv ved behov kunne gjennomføre samtaler med melder, innklaget og andre. Melder, innklaget og andre involverte skal kunne ta med seg fullmektig til disse samtalene.

e. Forskningsetisk utvalg skal etter en samvittighetsfull prøving av det foreliggende bevismaterialet konkludere med hvorvidt det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer, herunder om det utgjør vitenskapelig uredelighet, eller ikke. Utvalgets vurdering og konklusjon skal nedfelles i en skriftlig uttalelse.

f. Forskningsetisk utvalg er beslutningsdyktig i slike saker når minst halvparten av medlemmene er til stede.

a. Uttalelsen skal inneholde en oversikt over sakens dokumenter. Uttalelsen skal videre inneholde en sammenfatning av de relevante fakta utvalget har lagt til grunn, og de konklusjoner utvalget har trukket på grunnlag av disse fakta.

b. Uttalelsen skal ta stilling til (jf. forskningsetikkloven § 5 og 6):

1. om det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer, herunder
2. om eventuelle brudd er alvorlige eller ikke
3. om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke
4. om det foreligger systemfeil, og om det vitenskapelige arbeidet bør
5. korrigeres eller trekkes tilbake.

Uttalelsen bør derfor inneholde følgende elementer:

• En redegjørelse for hendelsesforløpet før igangsetting av utredningen, en beskrivelse av den forskning eller den virksomhet mistanken gjelder, samt begrunnelsen for mistanken.
• En oversikt over sakens dokumenter.
• En redegjørelse for hvilke kvalifikasjoner de som har vært involvert i granskningsarbeidet har, samt deres habilitet.
• En redegjørelse for hvordan saken er behandlet, eksempelvis hvordan parter er blitt hørt, hvilke uttalelser som er hentet inn fra sakkyndige o.l.
• Dersom det er grunnlag for det, bør rapporten påpeke forbedringsmuligheter og forebyggende tiltak (systemkritikk).
• Konklusjon på spørsmålet om den aktuelle forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, inklusive eventuell dissens. En begrunnet bedømmelse som for hvert punkt angir om eller i hvilken grad kriteriene for vitenskapelig. uredelighet er oppfylt. Her inngår også vurdering av alvorlighetsgrad og subjektiv skyld. Hvis det viser seg at det ikke er hold i mistanken(e), skal dette markeres og begrunnes.

c. Utvalget tar en selvstendig vurdering av hva som skal med i uttalelsen i tråd med ovennevnte prinsipper.

a. Uttalelsen sendes til dekan/prorektor, som følger opp saken. Om uttalelsen også peker på systemfeil, skal den også sendes høgskoleledelsen. Utvalgets uttalelse skal følge saken og kan bli offentlig tilgjengelig når saken er ferdigbehandlet ved institusjonen.

b. Prorektor sender uttalelsen til partene i saken (innmeldt og melder, og eventuelt andre). Uttalelser som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan påklages av forskeren til Granskingsutvalget, jf. forskningsetikkloven §§ 6 og 7.

Granskingsutvalgets uttalelser er endelige og kan ikke påklages videre. Forskeren skal informeres om denne klageretten sammen med uttalelsen.

c. Prorektor for forskning skal sørge for at Granskingsutvalget blir orientert om saken, saksbehandlingen, sakens utfall og eventuell oppfølging (også på systemnivå).

Normalt anonymiseres melder og innklagede når slik informasjon sendes Granskingsutvalget.

d. Dersom en doktorgradsstudent gjør seg skyldig i vitenskapelig uredelighet, jf. universitets- og høyskolelovens § 13-2, jf. forskningsetikklovens § 8, andre ledd, kan høgskolen vedta tvungen avslutning. Vedtak om tvungen avslutning på grunn av akademisk uredelighet fattes da av høgskolens klagenemnd (jf. forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved VID, § 5-5, pkt. 3). Klage over slikt vedtak behandles av Kunnskapsdepartementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet, jf. universitets- og høyskoleloven § 14-2.