Retningslinjer for plagiatkontroll ved VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole bruker tekstgjenkjenningsprogrammet Ouriginal til plagiatkontroll i det digitale eksamensverktøyet Inspera Assessment. Fakulteter og sentre bruker i tillegg Ouriginal for skriftlige arbeidskrav.

Gjennom Ouriginal sjekkes internettet og felles Ouriginal database, og viser hvor mye av dokumentet som har tekstlikhet med tilgjengelige dokumenter. Det er viktig å skille mellom tekstlikhet og plagiat. Ouriginal finner tekstlikhet, men det er VID sin oppgave å avgjøre hva som er plagiat.

Det kjøres plagiatkontroll ved alle hjemmeeksamener som er innlevert i Inspera Assessment. Studieseksjonen sørger for at funksjonen er aktiv for hver enkelt eksamen.

Om fusk og plagiat

Fusk i forbindelse med oppgaver og hjemmeeksamen/mapper kan for eksempel være:

• gjengivelse av materiale hentet fra fagbøker, tidsskrifter, egne eller andres oppgaver osv. som er uten kildehenvisning og klar markering av at det er sitater
• besvarelse eller tekst som er hentet fra internett og utgitt som egen besvarelse
• hel eller delvis bruk av eget tidligere arbeid som har gitt uttelling i form av studiepoeng eller rett til å gå opp til eksamen
• besvarelse som er brukt av en annen person ved en tidligere eksamen eller arbeidskrav
• besvarelse som er utarbeidet av en annen person for studenten
• besvarelse hvor innhold er generert av skriverobot / kunstig intelligens, og presentert som studentens egen
• besvarelse som er basert på falske eller uriktige data, eller observasjoner eller fakta som er oppdiktet og framstilt som sanne
• innlevert arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten selv
• samarbeid som fører til at en besvarelse i det alt vesentlige er lik en annen besvarelse til samme eksamen der det kreves individuelle besvarelser

Fremgangsmåte ved plagiatkontroll

Sensor skal sjekke treffprosenten i Ouriginal med tanke på tekstsammenfall i studentens eksamensbesvarelse.

Sensors gjennomgang av plagiatkontrollen skal gjøres på følgende måte:

• Eksamensbesvarelser som har et tekstsammenfall i Ouriginal fra og med 20% eller mer skal sjekkes med tanke på plagiat. Ved fordypnings-, bachelor- og masteroppgaver skal plagiatkontroll sjekkes ved treff på 10% eller mer. Merk at plagiatkontrollen ikke oppdager alt, og at besvarelser med mindre treffprosent også kan måtte gjennomgås hvis det oppstår mistanke om fusk.
  • Ved tekstlikhet med fagbøker, artikler, nettsider, lovverk, andre studentoppgaver o.l. kontrolleres det at studenten har referanser til kilden. Krav til kildehenvisning og referansehåndtering framkommer i Retningslinjer for akademisk oppgaveskriving – APA. For teologi og bibelvitenskap brukes Chicago 17 A.
  • Ved tekstlikhet som ikke gir utslag i plagiatkontrollen (fagbøker, studentbesvarelser, osv.) skal studentens eksamensbesvarelse sammenlignes med kildene på følgende punkter:
    - Om kilden er referert til.
    - Likhet i oppbygning av kapitler, underkapitler og avsnitt i oppgaven.
    - Likhet når det gjelder innhold og språk slik at omskriving av tekst fra annen kilde eller eksamensarbeid mistenkes.
  • Stor variasjon i språk og formatering i besvarelsen kan være et tegn på at teksten er hentet fra ulike kilder, slike besvarelser skal gjennomgås selv om det ikke er høyt utslag på plagiatkontrollen.
• Ved mistanke om plagiat og mistanke om fusk melder sensorene fra om dette til eksamensansvarlig i Studieseksjonen med en kort redegjørelse av funn. Eksamensansvarlig kontakter ressursperson ved fakultetet eller emneansvarlig. Ressursperson eller emneansvarlig går igjennom besvarelsen, og avgjør i samråd med studieleder om besvarelsen skal regnes om plagiat og forsøk på fusk.
• Sensorer skal sette karakter på eksamensbesvarelsen selv om det er meldt inn mistanke om plagiat. Karakteren skal settes på grunnlag av den foreliggende besvarelsen uavhengig av mistanke om fusk. Karakteren blir sperret for studenten inntil ett av følgende skjer:
  1) fakultet har vurdert at besvarelsen ikke regnes som fusk
  2) klagenemnda har behandlet saken og funnet at besvarelsen ikke regnes som fusk
  3) karakteren blir annullert ved fusk.
• Sensorer, faglærere og andre ansatte som er i kontakt med slike saker har taushetsplikt om at det foreligger mistanke om fusk eller forsøk på fusk, jf. forvaltningsloven § 13.
• Finner fakultetet/senteret grunnlag for å mistenke fusk skal prosedyre fra Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved VID vitenskapelige høgskole følges.

Fremgangsmåte ved mistanke om bruk av skriverobot/kunstig intelligens

Ved mistanke om bruk av skriverobot eller kunstig intelligens i en besvarelse skal sensor følge samme framgangsmåte som ved mistanke om plagiat/fusk. Det kan ikke garanteres at plagiatkontrollsystemet avdekker om en tekst er generert av kunstig intelligens.

Sensorer skal ikke legge en students eksamensbesvarelse inn i eksterne plagiatsystemer/KI-detektorer for å avdekke mulig fusk.

Dette er kjennetegn som kan tyde på bruk av skriverobot og KI-generert tekst:

• Henvisning til kilder som ikke eksisterer
• Unaturlig språk, uvanlige ordvalg, grammatiske feil og unaturlig setningsoppbygning kan være tegn på KI-generert tekst. Skriveroboter har ikke den samme språklige intuisjonen som mennesker og mangler ofte variasjon og kreativitet i språkbruken.
• Se etter repetitivt språk. Skriveroboter generer ofte tekst som gjentar seg selv og mangler variasjon.
• Nyanser og detaljer: Skriveroboter kan produsere tekst som generaliserer informasjon og ikke tar hensyn til nyanser i språket. De kan også være dårlige på å gi detaljerte svar på et spørsmål. Skriveroboter har heller ikke personlige meninger om noe.
• Se etter manglende kontekstualisering. KI-generert tekst kan mangle sammenheng eller kontekst. Teksten kan derfor virke vag og uklar.