Retningslinjer for utvikling, akkreditering og etablering av studietilbud ved VID vitenskapelige høgskole

1 Lovgrunnlag og hensikt med retningslinjene

I henhold til §§ 3-2 og 3-4 i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler (uhl) har institusjoner som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller høyskole selv fullmakt til å akkreditere studier på lavere grads nivå, og på høyere grads nivå innenfor de fagområdene institusjonen tildeler doktorgrad.

Institusjonene under universitets- og høyskoleloven har ansvar for den faglige kvaliteten i utdanningene, og skal bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger utviklingen av høyere utdanningstilbud (uhl §§ 2-1, 2-2 og 3-5) og den internasjonale forskningsfronten.

VID vitenskapelige høgskole har retningslinjer for utvikling, akkreditering og etablering av studietilbud for å forvalte det lovpålagte ansvaret, og for å sikre at:

• høgskolen ivaretar de faglige fullmaktene som er oppnådd gjennom akkreditering som vitenskapelig høyskole.
• Studietilbudene har høy faglig kvalitet, er attraktive, samfunnsrelevante, konkurransedyktige og har økonomisk bærekraft.
• Høgskolen følger nasjonale og internasjonale krav som er fastsatt i lovverk og retningslinjer i utvikling og revisjon av emnebeskrivelser og studieplaner.
• Emnebeskrivelser og studieplaner har en felles struktur og forside, følger samme logiske oppbygning og har samme begrepsbruk.
• Studieplaner viser progresjon og sammenheng mellom emner, og relevans til yrkeslivet.

Høgskolens retningslinjer for utvikling, akkreditering og etablering av studietilbud skisserer en arbeidsdeling og gir felles prinsipper som skal bidra til å sikre høy kvalitet på intern saksbehandling ved akkreditering.

2 Akkreditering, etablering og avvikling av studietilbud

2.1 Myndighet til å akkreditere studietilbud

VID vitenskapelige høgskole har gjennom institusjonsakkreditering som vitenskapelig høyskole myndighet til selv å akkreditere alle studietilbud på lavere grads nivå og studietilbud på høyere grads nivå innenfor fagområdene til høgskolens doktorgradsstudier, jf. uhl § 3-2 og § 3-4. Utdanningsutvalget er delegert myndighet fra høgskolestyret til å akkreditere alle studietilbud som høgskolen selv kan akkreditere.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er gitt myndighet til å akkreditere studietilbud som institusjonene selv ikke har myndighet til å akkreditere, jf. uhl § 3-2. For VID omfatter slike studietilbud:

• doktorgradsstudier
• høyere grads studier som ikke ligger innenfor doktorgradsstudienes fagområder
• deler av høyere grads studier som skal inngå i samarbeid om fellesgrader som ikke ligger innenfor fagområdene til de samarbeidende institusjonenes doktorgrader

2.2 Myndighet til å etablere studietilbud

Rektor etablerer studietilbud som har et omfang på 60 studiepoeng eller mindre.

Høgskolestyret etablerer studietilbud som har et omfang på mer enn 60 studiepoeng.

Vedtak om å etablere et studietilbud forutsetter at studietilbudet er akkreditert, jf. punkt 2.1.

2.3 Myndighet til å fastsette nye grader

Kunnskapsdepartementet regulerer og fastsetter nye grader i forskrift. Det er en forutsetning at det foreligger en positiv akkreditering for den aktuelle graden fra høgskolen eller fra NOKUT for at Kunnskapsdepartementet kan fastsette ny grad i forskrift.

2.4 Prosedyre knyttet til akkreditering og etablering av studier innenfor høgskolens myndighetsområde

Utviklingen av nye studietilbud på alle nivåer innenfor høgskolens myndighetsområde fram til vedtak om etablering skjer gjennom fem steg:

(1) Dekanen igangsetter utarbeidelsen av en SEFØB-analyse, og ber om tilrådning fra prorektor for utdanning om å utvikle studieplan og utarbeide akkrediteringssøknad. SEFØB-analysen omfatter dokumentasjon og vurderinger knyttet til studietilbudets strategiske betydning, etterspørsel, faglig og økonomisk bærekraft, i tillegg til hvordan bærekraft ivaretas i studietilbudet. Det er utarbeidet en egen veileder for SEFØB-analysen. Prorektor kan tilråde at fakultetet arbeider videre med utvikling av studietilbudet og akkrediteringssøknad, eller prorektor kan bestemme at fakultetet ikke skal jobbe videre med utvikling av studietilbudet og akkrediteringssøknad. Prorektor avklarer om nødvendig med rektor.

(2) Fakultetet utarbeider og fremmer akkrediteringssøknad til Utdanningsutvalget.

(3) Utdanningsutvalget behandler akkrediteringssøknaden. Utvalgets vurderinger og vedtak bygger på gjeldende krav til studietilbud i nasjonalt regelverk og VIDs eget regelverk, i tillegg til overnasjonalt regelverk i tilfeller hvor det er aktuelt. Et positivt akkrediteringsvedtak i Utdanningsutvalget innebærer også en tilrådning om å etablere studietilbudet.

(4) Fakultetet utarbeider og fremmer etableringssøknad til høgskolestyret eller rektor, avhengig av studietilbudets omfang i antall studiepoeng, dersom studietilbudet er akkreditert av Utdanningsutvalget.

(5) Høgskolestyret eller rektor, avhengig av studietilbudets omfang i antall studiepoeng, behandler og fatter eventuelt vedtak om å etablere studietilbudet.

2.5 Prosedyre knyttet til akkreditering og etablering av studier utenfor høgskolens myndighetsområde

Utviklingen av nye studietilbud utenfor høgskolens myndighetsområde fram til vedtak om etablering skjer gjennom seks steg:

(1) Samme som 2.4 (1).

(2) Fakultetet utarbeider og fremmer utkast til akkrediteringssøknad til Utdanningsutvalget.

(3) Utdanningsutvalget behandler utkastet til akkrediteringssøknad, og tilråder eller tilråder ikke at høgskolen sender søknaden til NOKUT.

(4) Fakultetet sender søknad om akkreditering av studietilbudet til NOKUT dersom det foreligger en tilrådning fra Utdanningsutvalget og en beslutning fra rektor om å gjøre det.

(5) Dersom NOKUT akkrediterer studietilbudet, utarbeider og fremmer fakultetet en etableringssøknad til høgskolestyret.

(6) Høgskolestyret behandler og fatter eventuelt vedtak om å etablere studietilbudet.

2.6 Utvikling og etablering av frittstående enkeltemner og oppdragsstudier

Dersom et fakultet ønsker å opprette et frittstående enkeltemne eller får henvendelser om å utvikle et studietilbud for en ekstern oppdragsgiver (oppdragsstudium), må det utarbeides en forenklet SEFØB-analyse. Krav til den forenklede SEFØB-analysen er beskrevet i egne retningslinjer. Saksgangen følger for øvrig alle stegene i punkt 2.4 ovenfor.

2.7 Krav til akkrediterings- og etableringssøknader

Det er utviklet en egen veileder til bruk ved søknad om akkreditering og etablering av studietilbud, hvor kravene til søknaden framkommer.

Søknad om akkreditering av studietilbud til NOKUT utarbeides i henhold til NOKUTs gjeldende veileder for søknad om akkreditering av studietilbud.

2.8 Reakkreditering av studietilbud

Alle akkrediterte studietilbud skal reakkrediteres senest seks år etter at det ble akkreditert eller senest seks år etter forrige reakkreditering, og skal skje i forbindelse med periodisk evaluering av studietilbudet.

Utdanningsutvalget behandler sak om reakkreditering. Behandlingen bygger på dokumentene fra den periodiske evalueringen. Dokumentasjonskravene er fastsatt i retningslinjer for periodisk evaluering.

Reakkrediteringsprosessen gjennomføres for å sikre at gjeldende krav til studietilbud i nasjonalt regelverk og VIDs eget regelverk, i tillegg til overnasjonalt regelverk i tilfeller hvor det er aktuelt, fortsatt dekkes.

Dersom Utdanningsutvalget anser at forutsetningene for reakkreditering er til stede, fatter det et reakkrediteringsvedtak. Dersom Utdanningsutvalget anser at forutsetningene for reakkreditering ikke er til stede, skal det konkretisere hvilke mangler som foreligger, slik at fakultetet kan rette opp i manglene innen en gitt frist. Dersom studietilbudet ikke oppfyller reakkrediteringskriteriene innen gitt frist, kan Utdanningsutvalget tilråde rektor eller høgskolestyret å legge ned studietilbudet.

2.9 Nedlegging/avvikling av studietilbud

Prosessen med å legge ned et studietilbud kan igangsettes av høgskolestyret, rektor, prorektor for utdanning, Utdanningsutvalget eller dekan/senterleder. En vurdering om nedlegging kan bygge på svikt i studentrekruttering over tid, opptaksstopp, strategisk omprioritering eller andre forhold som tilsier at studietilbudet bør legges ned.

Høgskolestyret fatter vedtak om å legge ned studietilbud innenfor styrets myndighetsområde.

Rektor fatter vedtak om å legge ned studietilbud innenfor sitt myndighetsområde.

3 Utvikling, fastsetting og revisjon av studieplaner og emnebeskrivelser

Det skal fastsettes studieplan for alle studieprogrammer. Et studieprogram på VID skal ha minimum 30 studiepoengs omfang og bestå av to eller flere emner.

Det skal fastsettes emnebeskrivelse for alle emner.

3.1 Myndighetsfordeling

Utdanningsutvalget godkjenner alle nye studieplaner og emnebeskrivelser for studietilbud høgskolen selv kan akkreditere, jf. punkt 2.1 ovenfor. Utdanningsutvalget godkjenner reviderte studieplaner og som hovedregel alle reviderte emnebeskrivelser.

NOKUT godkjenner nye studieplaner, inkludert emnebeskrivelser, for studietilbud høgskolen ikke selv kan akkreditere, jf. punkt 2.1 ovenfor. For studietilbud som er akkreditert av NOKUT, må Utdanningsutvalget på bakgrunn av saksfremstillingen ta stilling til om endringene er av en slik karakter at de må forelegges NOKUT.

Mindre revisjoner av emnebeskrivelser kan godkjennes av prorektor for utdanning uten behandling i Utdanningsutvalget. Prorektor avgjør selv om endringene er av en slik karakter at revisjonen kan godkjennes uten behandling i Utdanningsutvalget. Utdanningsutvalget orienteres om revisjonen i neste møte.

Mindre redaksjonelle endringer og mindre nødvendige forbedringer/oppklaringer i emnebeskrivelser og studieplaner kan foretas underveis i studiet, og godkjennes av dekan/senterleder. Dette er for eksempel skrivefeil, kortere konkretiseringer og oppdatering av hjemler, titler eller andre eksterne dokumenter/nettsider.

Pensumvedlegget kan revideres av emneansvarlig hvert år, og godkjennes av dekan/senterleder. Fristene for emneansvarlige for å sende pensumlister til Biblioteket via Leganto for gjennomgang, er 1. mai og 1. november. Biblioteket foretar en kvalitetssikring, som er som regel kun mindre endringer og rettelser i innholdet i pensumlistene. Siste frist for publisering av revidert pensum er 1. juni for studier som starter i høstsemesteret og 1. desember for studier som starter i vårsemesteret, jf. retningslinjer for opprettelse og håndtering av pensumlister ved VID vitenskapelige høgskole.

3.2 Krav til struktur, innhold og utforming av emnebeskrivelser og studieplaner

• Struktur og innhold både på studiumnivå og emnenivå fremgår i EpN (Emnebeskrivelser på Nett).
• Med unntak av masteroppgaveemnet skal emnene i studietilbudene normalt ha omfang tilsvarende 10, 15, eller 20 studiepoeng.
• Det selvstendige arbeidet i bachelorstudiene (bacheloroppgaven) skal ha et omfang tilsvarende minimum 15 studiepoeng med mindre forskrift om rammeplan eller forskrift om nasjonale retningslinjer sier noe annet.
• Valgemner i masterstudiene skal ha et omfang tilsvarende 10 studiepoeng.
• Det skal være jevn studiepoengproduksjon over alle semestrene med mindre helt spesielle forhold tilsier noe annet. Emner opp til og med 15 studiepoengs omfang på deltidsstudier og opp til og med 30 studiepoengs omfang på heltidsstudier skal avsluttes semestervis, med mindre helt spesielle forhold tilsier noe annet.

3.3 Tidsfrister

Det er tidsfrister for godkjenning av nye studieplaner og revisjon av studieplaner, av hensyn til forutsigbarhet og kvalitetssikring av planleggingsarbeidet.

For nye studieprogram:

• 1. september: Frist for akkreditering av nye studieprogram, og frist for godkjenning av nye studieplaner for studietilbud som har oppstart høst påfølgende år. Etter akkreditering av nye studietilbud skal det fattes vedtak om etablering av Høgskolestyret eller rektor.
• 1. november: EpN åpner.
• 1. desember: Frist for fakultetene å melde til KoM om nye studietilbud. Studieseksjonen har frist frem til 5. desember om å melde høgskolens studietilbud til Samordna opptak.
• 1. mars: EpN stenger for studieplaner og emnebeskrivelser som starter høstsemesteret i inneværende år.

For eksisterende studieprogram:

• 1. desember: Frist for godkjenning av revisjoner på studieprogramnivå (for eksempel endring av navn, antall studiepoeng eller opptakskrav) i studietilbud med oppstart i høstsemesteret, inkludert enkeltemner og andre studietilbud som tilbys som frittstående studietilbud. Frist for å melde til KoM om endringer i studietilbud ved behov for endring på nettsidene. Studieseksjonen har frist frem til 5. desember om å melde høgskolens studietilbud til Samordna opptak.
• 1. februar: Frist for godkjenning av revisjoner på emnenivå og mindre revisjoner på studieprogramnivå som følger av emneendringene, som starter høstsemesteret i inneværende år.
• 1. mars: EpN stenger for studieplaner og emnebeskrivelser som starter høstsemesteret i inneværende år.
• 1. oktober: Frist for godkjenning av revisjoner på emnenivå og mindre revisjoner på studieprogramnivå som følger av emneendringene, som starter vårsemesteret i påfølgende år.
• 15. oktober: EpN stenger for studieplaner og emnebeskrivelser som skal starte vårsemesteret i påfølgende år.

3.4 Arkivering og rapportering

Fakultetet har ansvar for å legge siste versjon av emnebeskrivelse eller studieplan i høgskolens saksarkiv, ferdigstille studieplan eller emnebeskrivelse i EpN og å informere høgskolens webredaktør, superbrukere i FS og andre relevante instanser (for eksempel opptaksteamet eller eksamensansvarlig) når godkjenningen foreligger.