Salmedikteren Inga Valborg Anderssen

Av Astrid Kjøllesdal

Det var helt tilfeldig at jeg begynte å bla i den gassiske salmeboka, ”Fihiranaen”. Den har fulgt meg hele barndommen, og jeg har visst at det var flere norske misjonærer som både hadde diktet noen av salmene og ikke minst oversatt salmer fra ulike språk. I salmebokas register la jeg merke til at V. Anderssen gikk igjen mange ganger. Hvem var det? Jeg søkte i en del misjonsleksika, men det var lite å finne med unntak av følgende:

Inga Valborg Anderssen, født i Sør- Odal 1851. På Madagaskar fra 1882 til 1912. Døde i Oslo 1935. Lærerinne ved Fru Borchrevinks Pigeasyl, Antsahamanintra, i Tananarive.

Det sto ikke noe om at hun hadde skrevet mange salmer. Siden jeg vet at disse er i bruk på Madagaskar i dag, fikk jeg lyst til å vite mer om henne. Det var naturlig å gå til Arkivenes Hus her i Stavanger, hvor det gamle Misjonsarkivet nå befinner seg. I dag heter det: Misjons- og diakoniarkivet VID.

Missionslæsing for kvindeforeninger

Dette er følgeblader til Misjonstidende som hadde en del interessant stoff. Ulempen er at de er i gotisk skrift. Det er heller ikke alltid tydelig å se hvem som har skrevet tekstene. De første utgavene ser ut til å være redigert av ” en eldre Missionsveninde”. Senere utgaver var redigert av blant andre Bolette Gjør. Det er mange utdrag fra private brev i disse bladene, også noen fra Valborg Anderssen.

Fru Borchgrevinks Pigeasyl

Valborg Anderssen arbeidet hele tiden på Pigeasylet. Det ble stiftet av fru Borchgrevink med ”velsignelse” fra bl. a. Biskop Schreuder, og ut fra korrespondanse i Missionslæsning for kvindeforeninger kan det se ut til at pikene fikk støtte fra bladets lesere. Fru Borchgrevink var opptatt av barn, og et sted kan en lese:

”det modnes mer og mer en tanke på å få i stand et hjem for en del av disse små og redde dem legemlig og åndelig”(Danbolt).

Pikene skulle oppdras til å bli kvinner som kunne skape kristne hjem. Med flere års mellomrom er det lange brev med blant annet pikenes navn og hvordan det har gått med dem i Missionslæsning for kvindeforeninger. Barna kalte Borchgrevinks for Mama og Papa. Pikeasylet ble nedlagt da Borchgrevinks dro hjem til Norge for godt i 1912.

Hva vet jeg så om Valborg Anderssen?

Hun var en av åtte søsken. Familien flyttet fra Sør-Odal ca. 1865 og i følge sor- odalslekt.no, vokste hun opp i Drammen-Oslo området. Hun reiste ut til Madagaskar med Elieser i 1882. Borchgrevinks hadde møtt henne da de var på hjemmeopphold og sa at ”det var en stor og ubetalelig gave hendes kjære foreldre i hende ga misjonen og oss”.(Danbolt) Uten at det er sagt tydelig, kan en ane at hun allerede hadde lært seg litt gassisk.

Det kan synes som om hun var veldig engasjert i arbeidet sitt på pikeasylet, og at barna var glad i henne. I følge nekrologen, skrevet av fru Endrine Nielsen Robertstad, som hadde vært vikar for Valborg Anderssen når hun var i Norge, beundret hun kontakten hennes med barna. De skulle behandles likt enten de var adelige, frie hovaer eller frikjøpte slaver, ”90 små piker i alle aldre med ulik natur, hun hadde vunnet deres hjerter.” Da det var uroligheter i forbindelse med Frankrikes overtakelse av Madagaskar og beleiring av Tananarive, nektet hun å forlate barna.

I 1903-04 var Valborg Anderssen på hjemmeopphold. Da var nettopp Lærerinnenes Misjonsforbund etablert og en kan i følge Beate Vollsnes Ekenes anta at hun der fikk inspirasjon til å være med å starte en tilsvarende forening blant de gassiske lærerinnene i 1906.

Borchgrevink skriver i sin bok at Valborg Andersen var utsendt for for å være lærerinne på hans kones asyl. ”Med troskap, kjærlighet og dyktighet har hun arbeidet sammen med dem i 30 år, båret dagens byrde og hete med dem, uten noensinne å bli motløs eller forsagt.” Fru Robertstad beskrev henne som et solskinnsmenneske.

Sang og musikk

Jeg ble først og fremst interessert i Valborg Anderssen som salmedikter, og jeg skulle gjerne fått kjennskap til hva hun selv har sagt om salmene sine. Det har jeg ikke funnet.

Borchgrevink skriver at hun har hatt stor medvirkning til menighetssangens fremgang og har gitt verdigfulle bidrag til den gassiske salmeboka. Flere av de beste salmene er av henne, sier han. Fru Robertstad forteller at hun hadde fått den gaven at hun kunne synge og at hun skrev ”slike vakre sange”.

Ingrid Aasen har arbeidet med den gassiske salmeboka. Selv om hun var mest opptatt av de gassiske salmedikterne, har hun likevel nevnt Valborg Anderssen. Hun sier blant annet at vi har all grunn til å glede oss over en av våre første kvinnelige pionermisjonærers salmeproduksjon. I følge Aasen har hun 13 egne salmer i den gassiske salmeboka, 7 oversettelser, 2 bibelske salmer, salme 23 og 32, og en salme sammen med den gassiske presten Rajaobelona. Salmene var populære blant gasserne og Valborg Anderssen valgte kvikke og velklingende melodier til salmene sine. Aasen mente at hun sikkert hadde barn og unge i tankene. Hermann Sagstad har også arbeidet med gassisk salmesang. Han nevner Valborg Anderssen, som en av flere misjonærer som skrev salmer.

I utdrag fra et brev kan en lese at Valborg Anderssen tok barna med seg til sykehuset for å synge. Det gjorde hun sikkert flere ganger. I et annet brev roser hun menighetssangen første nyttårsdag 1908. I 1894 fikk hun være med på slottet og hilse på Dronning Ranovalona III og premierministeren. Foranledningen var å få se og høre orgelet i slottskirken!

På en ferietur møtte hun sanglæreren, Benjamin, som ville at hun skulle høre på sangene og hun skriver at ”vi sang gjennom salmene”, men ikke hvilke salmer. Kanskje kjente Benjamin til hennes salmer og at han ville hun skulle få høre dem?

Tilbake til minneordet om henne: Barna pleide møte opp og synge flerstemt på gebursdagen hennes, 17.november. Det gjorde de til og med når hun var på hjemmeopphold i Norge. Gjennom alle år husket jentene henne med sang hvor de enn var på øya, som ”prestefruer, lærererhustruer eller lærerinder”. På Valborg Anderssens siste gebursdag var de nærmeste vennene samlet og sang mange av hennes gassiske salmer.

Salmene

Jeg har sammenlignet den gassiske salmeboka fra 2013 med eldre utgaver. I de eldre utgavene står hun mange steder som forfatter for salmer hun ”bare” har oversatt. I 2013 utgaven er det ikke konsekvens, noen steder er hun oppført sammen med orginalforfatteren, andre ganger ikke. Under følger slik det er i 2013 utgaven.

• 806 Avia, ry zaza, avia izao
• 349 Dera re, laza anie
• 291 Efa tonga zana-dRay Tstitoha
• 27 Fitiavana tokoa
• 38 He,Hosana
• 548 He, Jehovah no mpiandry ahy
• 459 Jeso loharanon’aina
• 252 Mba avelao ny zaza
• 199 Misaora, misaora
• 426 Nanatona, Anao, Mpanavotra ô
• 804 O, ry fanahy masina
• 343 Ry Jeso Tompo soa, ry Vatolampiko
• 810 Tompo, mpanamia ny mpiantrano
• 814 Tsara re ny lanitra

Disse har hun oversatt:

• 702 An-danitra an-danitra A.Nilsson
• 671 Ao an-danitra dia ho sambatra A.Nilsson
• 599 He vetivety ny ety an-tany J.F.Crewdson Orginaltekst: How can I thy name adore

For alle med tilknytning til Madagaskar og misjonsarbeidet tror jeg Den himmelske lovsang er den mest kjente salmen. Den synges ofte, også her i Norge når vi ”gassere” møtes. 701 Ny hiran’ny lanitra står i de gamle utgavene med Valborg Anderssen som opphavskvinne, men hun har nok ”bare” oversatt den. Arendalskvinnen Eveline Hede er forfatteren, musikken er av J.R. Murray og på engelsk heter den ” The song of heaven”.

Dessverre kan jeg for lite gassisk til at jeg forstår innholdet i alle salmene. Da jeg kontaktet Voangi Manantsoa angående Valborg Anderssens salmer, fortalte hun at hun ikke kjente til hennes historie, men da hun hadde kikket på noen av salmene hennes, mente hun at det måtte være en dame som var glad i barn. Hun sendte meg så innholdet i Mba avelao ny zaza, en nydelig dåpssalme, som jeg husker godt. Sist jeg var på Madagaskar (2014) fikk jeg en Fihirana av Hasina Randriamahazo og i forbindelse med dette arbeidet, oppdaget jeg at hun hadde satt navnet sitt ved nr.806 Avia, ry zaza, avia izao. Tok kontakt med henne og hun oversatte den for meg. Salmen retter seg mot barnet, men jeg opplever at den er til Guds barn, enten vi er små eller store.

Avslutning

Dette har vært interessant. Det er ingen fullstendig historie, verken om Valborg Anderssen eller om hennes salmer, men jeg synes å ane en kvinne som er blitt nærmest usynlig i vår historie, samtidig som hennes salmer stadig synges på Madagaskar.

Kilder

Borchgrevink, Chr. (1921) Erindringer. Det norske misjonsselskap

Danbolt, Erling. Fru Johanne Borchgrevinks erindringer. Upublisert. Udatert.

Norsk Misjonstidende nr.13, 30.mars 1935 Norsk Misjonsleksikon Bind 1, Nomi forlag 1967

Sagstad, Hermann (2002) Tekster og toner fra den gassiske kirke. Kunst- og kulturformidling

Aasen, Ingrid Magrethe. "Nordiske innslag i gassisk salmebok". Norsk tidskrift for misjon 1_2/1990

sor-odalslekt.no

Ekenes, Beate Vollsnes (2002) "Loharano Mizara Famonjena. Lærerinnenes Misjonsforbund på gassisk jord." Norsk Tidsskrift for misjon 2/2002

Bilder

Misjons- og diakoniarkivet VID,MDA-A-1045