Zibokjane ka Gudu Moses

Gruppebilde fra Misjonsskolens 1864-1869 kull. Moses er en av elevene. — 1864–1869-kullet ved Misjonsskolen sammen med de to lærere deres. Bak fra venstre: P. A. Pedersen, J. Nygaard, K. Skaar, Chr. Borchgrevink, Zibokjana Ka Gudu Moses, O. Tjomsland og H. Vilhelmsen. Foran fra venstre: D. Egenæs, L. Stueland, G. Blom, pastor E. F. Eckhoff, pastor Chr. Dons, O. Stavem og T. Rosaas. Foto: B. Norland, Misjons- og diakonarkivet, VID

I Knudaheibrev beskrev Arne Garborg Zibokjane ka Gudu Moses fra Zululand som en kvinnebedårer med engelsk flosshatt som ble vist frem på misjonsfester.

Hva innebar tiden i Norge for Zibokjane ka Gudu Moses, og hvordan gikk det egentlig med han? Kristin Fjelde Tjelles artikkel “New” men and women: Gender perspectives on Norwegian Missions and indigenous Christianity in KwaZulu-Natal, 1840–1940 gir oss en del svar. Her omtales Zibokjane ka Gudu Mose som «The Zulu boy who crossed the sea», og vi får et innblikk i hva det å krysse grenser, både geografisk, kulturelt og religiøst, faktisk innebar for en ung mann fra Zululand. Vi får også vite at de norske misjonsvennene, som feiret studenten Moses som et lysende eksempel på misjonens fremgang i Afrika, senere støtte han fra seg og kalte han en skandale når de innså at hans livsførsel brøt med deres forestillinger om rett og galt.

Historien om den første afrikanske studenten på Misjonsskolen er en påminnelse om vår koloniale fortid, om men også et case vi kan lære noe av i dag. Som professor Knut Holter skrev i forbindelse med skolens 175 års jubileum:

"VID Misjonshøgskolens drøye 150-årige erfaring med afrikanske studenter har gitt oss som institusjon, ansatte og studenter et vell av erfaringer. Møtet med de afrikanske studentene har også vært et møte med oss selv. Kanskje kan vi si at vi nettopp gjennom de afrikanske studentene har fått anledning til å speile våre egne holdninger og forestillinger."