1. søndag i advent 2022

Kirkeåret starter med en påsketekst! Kan det være riktig? Det er advent, vi venter på at Jesus skal bli født, så starter det hele med en påsketekst! Alt synes snudd på hodet, eller hva?

Vi starter denne ventetiden, advent, med en tekst hentet fra slutten av Jesu liv. Han rir inn i Jerusalem for å feire påske. Han blir hyllet som en konge, men allerede her snus ting litt på hodet. Kongen rir inn på et esel og ikke på en hest. Han kommer alene og ikke med en stor hær. – Hvem er dette?, spør noen seg. Mengden svarer, – Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

Vi kan også stille oss spørsmålet «hvem er dette, som vi venter på at skal bli født?».

Disiplene spesielt, men også folkemengden opplevde det som skjedde i Jerusalem som underlig. Alt, forventninger og fortellingen, ble snudd litt opp ned.

Disiplene og mange i folkemengden har over tid opplevd Jesus ord og handling ganske utfordrende, og verden slik de kjente den ble snudd opp ned. Denne spesielle påsken, men også hele tiden mens Jesus levde. Bare hør, Han sa at hans rike er ikke av denne verden. Den som vil være stor skal være den andres tjener, slik Jesus vasket disiplenes føtter. Han trakk frem barna som de største i himmelriket og han velsignet dem. Han helbredet spedalske, blinde, kvinner, barn, rike og fattige og Han ergret på seg dem med makt og myndighet.

Det er advent. Vi skal tenne lys, forberede julen og kanskje åpne adventskalender. Så utfordres vi til å være nysgjerrige på «hvem er dette?» Hvem er det som rir inn i Jerusalem og peker mot det lille Jesusbarnet?