Årets fagdag i verdibasert ledelse: – KI-verktøy er ikke verdinøytrale

– Det er ingen tvil om at denne teknologien kommer til å bety enormt mye. Det kan sammenliknes med hvordan introduksjonen av datamaskiner og internett endret de fleste bransjer. Ikke minst vil det endre hvordan man driver ledelse, sa Morten Goodwin under årets fagdag i verdibasert ledelse. 

Temaet for dagen var KI, og KI-ekspert Goodwin var invitert som årets foreleser. 

Dagen ble åpnet av dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap Vebjørn Horsfjord. 

– Temaet for dagen angår ikke bare hele VID, men de aller fleste ledere og arbeidstakere i Norge, sa han. 

Årets foreleser om KIs baksider

Morten Goodwin er professor ved Universitetet i Agder, og regnes som en av de fremste KI-ekspertene i Norge.

Han påpekte at KI ikke bare vil effektivisere, men også endre måten vi jobber på. 

Samtidig snakket han om baksidene ved å ta i bruk kunstig intelligens, blant annet i helsetjenesten.

En av svakhetene han trakk fram, er at KI ikke vet når den ikke vet. Chatboter er bygget for å gi svar som gjør brukeren fornøyd.

– Et annet viktig punkt er at KI-verktøy ikke er verdinøytrale, påpekte han. Han viste blant annet til hvordan kinesiske DeepSeek ikke vil svare på spørsmål om hendelsene på Den himmelske freds plass, mens amerikanske ChatGPT ikke vil lage slagord mot kjønnskorrigerende operasjoner. 

Han viste også hvor galt det kan gå når man lar KI ta avgjørelser alene. I Nederland ble mange tusen feilaktig beskyldt for skattefusk, fordi KI plukket ut mistenkelige personer basert på parametre som blant annet bostedsadresse, inntekt og etnisitet. 

Han påpekte at dette er viktig å ha i bakhodet når digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung oppgir et mål om at «100 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk kunstig intelligens».

Hvordan kan vi best samvirke med KI?

Førsteamanuensis og kognitiv utviklingsekspert Imac Zambrana holdt et innlegg om hva KI kan gjøre for oss og med oss. Hun stilte spørsmål om hvordan man kan samvirke med KI på en måte som styrker oss og skaper muligheter.

Også hun trakk fram ulempene ved KI, som økte kostnader, økte forskjeller, dårligere kvalitet, avhengighet og tap av kunnskap. 

Et av poengene hennes var at mennesker lager fremtidsrettede teorier som muliggjør genuin nytenkning. KI bruker fortidsrettede mønstre som muliggjør prediksjoner og estimering av sannsynlighet basert på eksisterende data. 

– Det får betydning for hvilke oppgaver som egner seg for KI, påpekte hun. 

Hun viste hvordan KI kan tas i bruk som medarbeider, veileder og coach. 

KI i helsetjenesten

Mari Serine Kannelønning var invitert for å snakke om KI i helsetjenesten. Hun er forsker ved Institutt for informatikk ved UiO og Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Hun forsker på KI i norsk spesialisthelsetjeneste. Særlig har hun sett på hvordan KI påvirker eksisterende arbeidspraksiser og organisasjonen de er en del av.

Hun snakket om forventninger og mål ved bruk av KI, og at situasjonen gjerne ser annerledes ut hos ledelsen enn dem som jobber «på gulvet». 

Kannelønning gikk gjennom to eksempler på KI i norsk helsetjeneste: KI for å finne beinbrudd på røntgenbilder og KI til å skrive journal og annen dokumentasjon.

– For en bærekraftig fremtid med KI, må vi stille flere spørsmål enn dem som handler om teknologiens presisjon og mulig effektivisering av arbeid, sa hun. 

Innleggene ble avrundet med en samtale mellom Goodwin, Zambrana og Kannelønning, ledet av professor ved VID Gry Espedal.