CoronaPop er navnet på studiet som viser hvordan nordmenn har det under pandemien
- Publisert: 5. november 2020.
Tine Grimholt er del av en forskningsgruppe, som består av sykepleiere, ergoterapeuter og psykiatere. Undersøkelsen gikk ut på å finne ut hvordan nordmenn hadde det under pandemien. Forskningsgruppen fikk inn 4527 svar. 80 % av dem som har svart er kvinner. 9,4 % er under utdanning. 13 % er menn og 9 % er over 60 år.
Viser noen hovedfunn
Spørreskjemaet forskerne brukte ble opprettet elektronisk og lenken ble delt åpent på sosiale medier.
Undersøkelsen viser så langt at én av tre sliter med å sove, mange er redde for å bli syke, mange er bekymret for familien og vennene sine. Flere sliter med angst, og opplevde depresjon. I tillegg oppgir flere økonomi som bekymring. 10 % oppga dessuten at de drakk mer alkohol under nedstengingen enn de gjorde før. Jevnt over var folk preget av situasjonen.
Les om CoronaPop undersøkelsen i Morgenbladet.
Hvordan rammer pandemien studenter?
Tine Grimholt er selv utdannet sykepleier og har en bistilling som forsker på Akuttmedisinsk avdeling ved OUS.
På spørsmål om hun har gjort seg noen tanker rundt hvordan funnene fra undersøkelsen rammer studenter som kanskje er helt nye i byen og ikke kjenner noen, svarer hun:
– Jeg er opptatt av at studenter i praksis spesielt har noen å snakke med om det de opplever og ikke blir sittende alene med bekymringer og erfaringer som de har behov for å bearbeide. I mars var det mange studenter som dro tilbake til hjemstedene sine og skaffet egen praksisplass uten veileder og enkelte var under stort press fordi de jobbet på avdelinger med bl.a. Covid-19 eller opplevde utfordringer og uheldige episoder med pasienter som ikke fikk ha kontakt med påførende. Jeg var da spesielt opptatt av at alle hadde noen å snakke med og hadde mange lange samtaler med enkelte av de studentene som hadde det vanskelig.
Savner de sosiale pausene
KOM avdelingen ved VID har intervjuet to studenter ved VID om hvordan de opplever pandemilivet. Vi har kalt dem «Anne» og «Marthe».
Navnene i saken under er anonymisert. Detaljene i saken under er godkjent av studentene selv og vi har fått deres tillatelse til å publisere saken.
«Anne» er 20 år og flyttet til Oslo fra et sted på Vestlandet for å ta en bachelor i sykepleie.
– Jeg opplever studietilværelsen som veldig vanskelig. Jeg synes det er vanskelig å motivere meg og det er lett å spore av. Mangler møteplasser med andre studenter og pauser under forelesninger hvor man blir kjent og samtidig tar en ordentlig pause. Pausen blir hjemme og da blir det ingen pauser. Vanskelig å holde dagen strukturert. Greit de dagene med litt undervisning på zoom. Begynte bra i august. Sklir ut. Ingen venter på deg eller ingenting du skal rekke. Vanskelig når man står opp om morgenen. Alt går i ett, sier hun.
Får du gjort like mye som i en normal undervisningssituasjon?
– Nei, jeg gir litt opp. Jeg valgte sykepleiefaget fordi det handler om mennesker, men nå opplever jeg at dette ikke handler om mennesker. Jeg vurderer å ta en pause fra studiet.
Hva gjør du for å takle pandemilivet?
– Jeg har funnet meg en liten ekstrajobb som servitør, jeg går i kirka, trener og prøver å lage litt avtaler.
Redd for å miste fellesskap
«Marthe» er 22 og flyttet til Oslo fra et sted på Østlandet. Hun studerer sosialt arbeid.
– Jeg skullle egentlig på utveksling til Kambodja i januar 2021 for å jobbe med mennesker i slumområder. Jeg valgte studiet på grunn av utvekslingsmuligheten. Istedet blir det til at jeg starter i en praksisplass ved Stiftelsen Grobunn i Vestre Stange i januar 2021. Grobunn er et bo- og jobbtilbud for ungdom med psykisk utviklingshemming.
Hva har vært det mest krevende for deg under pandemien?
– Jeg ble mobbet gjennom store deler av oppveksten. Da jeg startet på studiet ved VID Oslo fikk jeg en venninnegjeng på sosialt arbeid. Da korona brøt ut opplevde jeg å miste noe av dette fellesskapet selv om venninnegjengen fortsatt har kontakt. Det blir mye alenetid selv om jeg akkurat nå bor sammen med kjæresten min. Han går på et krevende studie og er gjerne borte 12 - 13 timer i døgnet.
«Marthe» forteller at hun snakker mye med moren sin på telefonen og at det er en viktig kontakt.
Forsker Tine Grimholt sier at det kan være noen positive konsekvenser ved pandemien. Finnes det noe positivt ved pandemien for deg, måten du lever på?
– Det positive med at ting er nettbasert og at jeg kan reise for å besøke min mor. Det nettbaserte gir et større mulighetsrom. Om man ikke er helt i slaget eller brygger på noe, kan man allikevel få gjort noe. Dette kan være fint i en normalsituasjon, men akkurat nå har man ikke noe valg og det er veldig krevende, avslutter Marthe.
Relevante artikler:
NOVA-undersøkelse: Mange ungdommer opplevde personlig vekst i koronatiden
Artikkel i dagbladet: https://www.dagbladet.no/nyheter/dette-frykter-vi-mest/72434824
Khrono artikkel: Bekymring for ensomme studenter over hele landet
Trenger du noen å snakke med:
Kontakt studentprest og diakon ved VID
Mental helses hjelpetelefon: 116 123