Gå til innholdet
Nye nettsider er nylig lansert, og vi fikser fortløpende feil og mangler. Takk for at du har tålmodighet mens vi får alt innhold på plass.

Disputas: Barnevernet gir unge med funksjonsnedsettelser for lite støtte i overgangen til voksenlivet

gruppebilde utenfor VIDs campus i Oslo
Fra venstre: Medveileder professor Berni Kelly fra Queen's University Belfast, hovedveileder professor Inger Oterholm fra VID, andreopponent professor Robbie Gilligan fra Trinity College, internt komitémedlem førsteamanuensis Anna Chalachanova fra VID, doktorand Ingri-Hanne Brænne Bennwik, førsteopponent førsteamanuensis Anne-Kirstine Mølholt fra Aalborg University og disputasleder professor James McGuirk fra VID.
  • Av: Kjersti Busterud
  • Publisert: 12. desember 2023.
Barnevernets ettervern tar ikke nok hensyn til de ekstra utfordringene unge med funksjonsnedsettelser møter. Det viser Ingri-Hanne Brænne Bennwiks avhandling.

Overgangen til voksenlivet kan være krevende for mange unge. Målet om å klare seg selv går ofte hånd i hånd med et stort behov for hjelp og støtte. Særlig er dette utfordrende for dem som ikke har støtte fra foreldre eller andre nære voksne, slik tilfellet er for mange unge med erfaring fra barnevernet. Ekstra utfordrende er overgangen for dem som i tillegg har en funksjonsnedsettelse.

- Denne gruppen har enda større risiko for sosial eksklusjon, og kommer dårligst ut i overgangen til voksenlivet når man ser på faktorer som utdanning, inntekt og arbeidstilknytning, forklarer Ingri-Hanne Brænne Bennwik.

Nettopp denne gruppen unge er sentrum for hennes avhandling, som har fått tittelen «Bruer og barrierar – støtte i overgang til vaksenlivet for unge som har erfaring av funksjonshemming og som har hatt tiltak frå barnevernet i oppveksten».

Forventer for mye selvstendighet

Støtten barnevernet gir unge i alderen 18-25 år blir kalt ettervern. Rundt en fjerdedel av dem som får ettervern i Norge, har en funksjonshemming.

- Min studie viser at politikken som er rettet mot ettervern i barnevernet i Norge, ikke tar hensyn til unge med funksjonsnedsettelser. Tvert i mot er politikken bygget på en overordnet verdi om et selvstendig voksenliv. Den legger dermed ikke til rette for unge som har langvarige behov for støtte, noe som kan være tilfelle for unge som både har erfaring med barnevernstiltak og funksjonshemming, forklarer Brænne Bennwik.

Hun har intervjuet åtte unge i denne gruppa. Svarene viser at de unge tror at funksjonshemming og funksjonsnedsettelser ligger utenfor barnevernets ansvarsområde, og at de derfor må ta ansvaret selv.

- Studien viser at de unge tar dette ansvaret, men de gir uttrykk for at det er urimelig tungt. De strever med å manøvrere seg i velferdsapparatet, og får ikke den hjelpen de har behov for, forteller hun.

Sosialarbeidere tar ikke hensyn til funksjonshemming

At funksjonshemming ikke tas med i barnevernets vurdering, bekreftes av intervjuer med 14 sosialarbeidere som jobber med ettervern.

- Analysen viser at sosialarbeidernes vurderinger av unges behov for støtte ikke inkluderte rettigheter knyttet til funksjonsnedsettelser. Konsekvensen var at de unges behov for oppfølging rundt funksjonshemmingen ikke ble tatt med når sosialarbeidere skulle planlegge overgangen ut fra barnevernet, forklarer hun.

Hun håper avhandlingen vil bidra til økt oppmerksomhet om en gruppe som det ikke har vært mye fokus på, verken i barnevernet eller i samfunnet generelt.