Disputas: Er presten formell eller løs i snippen?

- Jeg har observert hvordan sju prester i Den norske kirke gjennomfører gudstjenestene sine. I tillegg har jeg intervjuet dem i etterkant av gudstjenesten, forteller Karen Margrete E. Mestad.

Hun har nylig disputert med avhandlingen “Pastoral Leadership in Sunday Services. A Qualitative Case Study of Seven Pastors in the Church of Norway”. Der analyserer hun hvordan prester praktiserer sin rolle som leder under gudstjenestene.

- Jeg har både sett på hva prestene gjør i timen før gudstjenesten, hva de gjør under gudstjenesten, hvordan de preker og hva de gjør etter gudstjenesten, forteller hun.

Disse fire delpraksisene har hun kalt “preparing”, “presiding”, “preaching” og “concluding”.

Noen er formelle, andre løse i snippen

Mestads avhandling viser at prestene følger to ulike mønstre for ledelse av gudstjenester: En funksjonell logikk og en symbolsk logikk.

Kort fortalt er de “symbolske” prestene opptatt av å forholde seg lojalt til liturgien. Liturgien er den rammen som er satt for ord og handlinger i en gudstjeneste.

De “funksjonelle” derimot, er mer opptatt av å gjennomføre gudstjenesten på en måte som fungerer godt.

- Hvilken logikk prestene jobber ut fra, gjenspeiles i måten de gjør ting på. De funksjonelle er opptatt av å samle medarbeiderne i et team før gudstjenesten. Underveis i gudstjenesten er de løse og uformelle i stilen, og holder seg ikke så strengt til liturgien. I prekenen bruker de gjerne humor og personlige elementer. Etter gudstjenesten liker de å snakke med folk i menigheten, forteller hun.

De symbolske følger liturgien

De symbolske hadde en nærmest motsatt logikk.

- Før gudstjenesten var de ikke opptatt av å skape et team, men forholdt seg til de andre som er involvert i gudstjenesten som enkeltindivider. Underveis i gudstjenesten er de mer formelle i stilen, og forholder seg mer lojalt til liturgien. I prekenen bruker de ikke humor og personlige elementer. De er med på kirkekaffen etterpå, men de er mer ambivalente og synes det er litt krevende, forklarer Mestad.

Hun forteller at forskjellene ikke bare handler om hva prestene gjør. Teologien og verdiene deres er også forskjellige.

- De symbolske er for eksempel opptatt av prekestolen og alteret som symboler. De funksjonelle er mer opptatt av hvordan de fungerer i praksis. Hvis det fungerer å stå på prekestolen gjør de det, hvis ikke lar de være. De kan gjerne droppe et liturgisk element hvis de mener det fungerer best, forklarer hun.

Henter autoriteten fra ulike steder

De to typene er også ulike i hvor de henter autoriteten sin fra. Mens de symbolske har en tradisjonell autoritet som følger av rollen som prest, har de funksjonelle en karismatisk autoritet som de må gjøre seg fortjent til.

De funksjonelle er også mer opptatt av å bygge et fellesskap.

- Det handler om ulik forståelse av hva kirken skal være. De funksjonelle er opptatt av å bruke gudstjenesten til å bygge fellesskap, de symbolske er ikke det på samme måte, forteller hun. Den funksjonelle logikken er mer påvirket av bedehus, lekmannsorganisasjoner, frimenigheter og karismatiske bevegelser, mens den symbolske er preget av tradisjonell folkekirketankegang.

Dette har gjerne sammenheng med prestenes bakgrunn.

- De symbolske hadde bakgrunn fra Den norske kirke. De funksjonelle hadde en mer sammensatt og gjerne lavkirkelig bakgrunn, fra karismatiske bevegelser, forteller hun.

Skaper uenighet og debatt

Mestad mener hvordan gudstjenesten skal feires er et brennbart tema, både mange steder lokalt, men også regionalt.

- Her i Stavanger bispedømme er dette noe som diskuteres - hva er lov, og hva er ikke lov. De symbolske forholder seg lojalt til reglene, mens de funksjonelle tøyer strikken og møter et system de mener er for rigid, påpeker hun.

Hun mener avhandlingen hennes gir et analytisk språk til det man ser, men som man ikke har hatt annet enn et hverdagsspråk for å beskrive.

- De som går på gudstjenester kan se at prester gjør ting veldig forskjellig. Avhandlingen gir et språk for det. De to logikkene jeg beskriver kan bidra til større forståelse og bedre samtaler rundt de ulikhetene som finnes, påpeker hun.