Disputas: Funksjonshemmede unngår å leve ut sin seksualitet

– Å få leve ut sin seksualitet er viktig for menneskers psykiske og fysiske helse, sier Ingrid Thunem.

Thunem har nylig disputert med en avhandling som viser at 67 prosent av funksjonshemmede heller unngår seksuelle aktiviteter enn å få hjelp fra sine brukerstyrte personlige assistenter til å gjennomføre dem.

– Både de funksjonshemmede og assistentene deres er veldig usikre på hva som er lovlig, og hvor de kan få støtte i spørsmål som angår seksualitet, påpeker de. 

Følte seksualiteten måtte skjules

I arbeidet med avhandlingen har Thunem sendt spørreundersøkelser om seksualitet til både funksjonshemmede som har brukerstyrt personlig assistent (BPA) og til assistentene selv. 

Svarene viser at for noen av de funksjonshemmede var det å ha assistenter en barriere for å kunne leve ut seksualiteten sin. 

– De følte at seksualiteten måtte skjules og bare kunne eksistere når assistentene ikke var på jobb, sier de. 

76 prosent fryktet at samtaler om seksuell helse ville gjøre assistenten ukomfortabel.

Må kombinere rollen som arbeidsleder og hjelpemottaker

I en BPA-ordning er den funksjonshemmede selv arbeidsleder for sine assistenter. For mange var det vanskelig å kombinere rollen som profesjonell leder med å be om hjelp til seksuelle aktiviteter. Flere var redde for å krysse en profesjonell grense.

Assistentene var på sin side åpne for å hjelpe. 69 prosent av assistentene sa de var komfortable med å snakke om seksualitet.

– Assistentene var positive til å bistå den funksjonshemmede med å uttrykke sin seksualitet, så lenge de opplevde at det var ordnede arbeidsforhold og tydelige retningslinjer for hvordan assistansen skulle utføres, påpeker Thunem.

Undersøkelsen viste at 80 prosent syntes det var uproblematisk å hjelpe til med dating, flørting og å finne en partner. 60 prosent syntes det var uproblematisk å assistere ved sex med en partner og 49 prosent ved onani.

Får ingen opplæring fra arbeidsgiver

Svarene fra assistentene viste at så mye som 86 prosent aldri hadde fått veiledning eller opplæring om seksualitet og assistanse fra arbeidsgiveren sin.

– Deltakerne i undersøkelsen etterlyste at både kommunen og leverandørene av BPA tar mer ansvar for å sikre at de funksjonshemmede kan leve ut sin seksualitet, uten at det går utover assistentens integritet og autonomi, sier Thunem. 

De mener det også er behov for endringer i lovverk og retningslinjer for å unngå gråsoner og utydelige grenser. 

– Det kan virke forebyggende for seksuelle overgrep både av arbeidslederen og de personlige assistentene, påpeker de.

Undersøkte skeives erfaringer

Thunem gjorde også dybdeintervjuer med skeive som har BPA for å se om deres erfaringer skiller seg fra svarene i spørreundersøkelsen. 

– Disse la vekt på at det å ha BPA gir en mulighet for å leve ut sin skeive identitet i mye større grad enn tradisjonelle tjenester, sier de. 

For mange var det å ha BPA-assistenter en nøkkel til å leve ut sin skeive identitet.

Ingrid Thunem: Brukerstyrt personlig assistanse og seksuelt medborgerskap. En avhandling med mål om å skape forståelse og innhente kunnskap om det seksuelle medborgerskapet til funksjonshemmede som lever med brukerstyrt personlig assistanse.