Gå til innholdet

Disputas: Helsepersonell strekker seg langt for sårbare lungekreftpasienter

portrett av alle stående på rekke
Fra venstre: Medveileder professor Gudmund Ågotnes fra Høgskulen på Vestlandet, førsteamanuensis Gro-Beate Samdal fra VID, hovedveileder professor Sidsel Ellingsen fra VID, doktorand Charlotte Nilsen,førsteopponent professor Kristian Larsen fra Københavns Universitet, andreopponent seniorforsker Line Melby fra SINTEF, komitéleder førsteamanuensis Nina Olsvold fra VID og disputasleder professor James McGuirk fra VID.
  • Av: Kjersti Busterud
  • Publisert: 16. mars 2026.
Hvordan ivaretas lungekreftpasienter ved utskrivelse fra sykehus til hjemmet? Charlotte Nilsens avhandling viser at helsepersonell ofte hjelper langt mer enn det systemet legger opp til.

– Studien er viktig fordi den tar for seg en pasientgruppe det er forsket lite på. Samtidig setter den søkelys på det stigmaet disse pasientene opplever, forteller Charlotte Nilsen. 

I sin doktorgradsavhandling har hun undersøkt hvordan helsepersonell erfarer selve praksisen med å overføre pasienter med lungekreft fra sykehus til hjemmet, og hva som ligger til grunn for organiseringen av pasientforløp og pasientoverføringer. 

– Overgangen mellom sykehus og hjem er en kritisk fase i et pasientforløp. Særlig gjelder det for sårbare pasientgrupper som dem med lungekreft, påpeker hun. 

Prioriteringene styres av økonomi og effektivitet

I arbeidet med avhandlingen har Nilsen intervjuet både fastleger og sykepleiere i hjemmetjenesten og lungeleger og sykepleiere på sykehus.

– En stor utfordring er at sykehus og hjemmetjenester ofte har ulike prioriteringer og arbeidsmåter. Det kan føre til misforståelser, forsinkelser og at viktige behov hos pasientene ikke blir fanget opp, sier hun. 

Hun mener helsevesenet i dag er preget av en organisering der hensynet til effektivitet, konkurranse og økonomi styrer prioriteringene. 

– Det kan gå på bekostning av hva som er best for pasienten, påpeker hun. 

Gjør ekstra tiltak på eget initiativ

Hun forteller at systemet er bygget opp rundt rutiner, sjekklister og standardiserte forløp.

– Utfordringen er at pasienter med lungekreft ofte har et mye større behov enn det systemet er rigget for. Helsepersonell strekker seg ofte langt for å sikre at pasientene får den hjelpen de trenger ved overføring fra spesialist- til primærhelsetjenesten, sier hun. 

Eksempler fra hennes forskning er blant annet sykehusleger som satte opp fiktive timeavtaler for å sikre pasienten direkte tilgang til sykehuslegen uten ny henvisning fra fastlegen, og sykepleiere som sørget for at utrygge pasienter fikk en ekstra dag innlagt på sykehuset.

bilde fra forelesningssal med band som underholder og bilde av charlotte oppe på powerpoing
VID Bergens eget husband spilte opp for å feire den nye doktoren.

Stigmatisering gjør lungekreftpasienter sårbare

Nilsen forteller at mange pasienter med lungekreft føler seg stigmatisert i møte med samfunnet og helsepersonell.

– Fordi lungekreft ofte forbindes med røyking, blir sykdommen sett på som noe selvforskyldt og «urent». Denne pasientgruppen har lav status både i samfunnet og i helsevesenet, sier hun. 

Hun har forsket på hvordan disse holdningene påvirker pasientenes møte med helsevesenet og samfunnet generelt.

Stigmatisering, skyldfølelse, dårlig prognose, lite ressurser og manglende støtte bidrar til å gjøre denne pasientgruppen ekstra sårbar.

Behov for mer fleksible løsninger

Nilsen mener forskningen hennes viser at dagens organisering ikke er rustet til å ivareta de mest sårbare pasientgruppene, slik som pasienter med lungekreft. 

– Studien peker på behovet for mer fleksible løsninger der helsepersonells kompetanse og pasientenes individuelle behov i større grad påvirker hvordan pasientene ivaretas, og hvordan ressursene fordeles, sier hun. 

Hun mener strømlinjeformede pasientforløp er gode for å sikre at pasienter får rask helsehjelp ved diagnostisering og utredning, men ikke godt nok ivaretar pasienter som trenger ytterligere ressurser og støtte videre i forløpet. 

– Kunnskapen kan brukes av beslutningstakere, ledere og ansatte i helsevesenet for å skape mer fleksible og pasienttilpassede tjenester, mener hun.