Gå til innholdet
Nye nettsider er nylig lansert, og vi fikser fortløpende feil og mangler. Takk for at du har tålmodighet mens vi får alt innhold på plass.

Disputas: Hjemmebesøk ga ferske fedre mer mestringstro

Gruppebilde av alle stående på rekke utenfor VID
Fra venstre: Medveileder førsteamanuensis Bettina Holmberg Fagerlund, medveileder professor emerita Kari Glavin, andreopponent professor John Roger Andersen, doktorand Kristin Marie Sæther, førsteopponent førsteamanuensis Christina Louise Lindhardt, intern komiteleder Elisabeth Holm Hansen, hovedveileder førsteamanuensis Nina Jøranson og disputasleder professor Annette Leis-Peters.
  • Av: Kjersti Busterud
  • Publisert: 2. oktober 2024.
Kan flere hjemmebesøk gjøre førstegangsforeldre tryggere på at de mestrer foreldrerollen? Kristin Marie Sæthers avhandling viser at hjemmebesøkene først og fremst økte mestringstroen hos fedrene.

– Å bli mamma eller pappa for første gang er meningsfullt. Men det kan være vanskelig å ha tillit til seg selv som en god nok forelder, sier Kristin Marie Sæther.

Hun har bakgrunn som helsesykepleier, og disputerte nylig med avhandlingen «Mestringstro hos førstegangsforeldre og støtte fra helsestasjonstjenesten. En studie i forskningsprosjektet «Nye Familier»».

I Norge er det først og fremst helsestasjonene som gir støtte etter fødsel. De kaller alle barn og foreldre inn til regelmessige samtaler og undersøkelser. I Oslo innførte man for noen år siden i tillegg hjemmebesøksprogrammet «Nye Familier». Dette programmet skulle gi ferske foreldre enda tettere og bedre oppfølging. Førstegangsforeldre fikk tilbud om hjemmebesøk av helsesykepleier fra uke 28 i svangerskapet og frem til barnet var to år.

Målet var å styrke foreldrenes følelse av mestring og trygghet i foreldrerollen. Sæther har undersøkt hvordan det gikk.

Hjemmebesøk økte mestringstroen

Spørreskjemaer ble sendt ut både til foreldre som var en del av hjemmebesøksprogrammet, og til dem som ennå ikke hadde fått tilbudet.

– De fleste foreldrene som deltok i undersøkelsen hadde høy utdanning, god inntekt og bodde sammen med partneren sin. Resultatene viste at de generelt hadde tro på at de kunne håndtere foreldrerollen godt, forteller hun.

Likevel hadde fedrene som hadde fått tilbud om hjemmebesøksprogrammet høyere mestringstro seks uker etter fødsel enn dem som ikke hadde fått tilbudet. Hos mødrene var det ingen tydelig forskjell.

Viktig å anerkjenne fedrene

Flere andre studier fra både Norge og Sverige har vist at fedre ikke får god nok støtte fra helsestasjonen i overgangen til farsrollen.

– Derfor er det interessant at fedre som fikk tilbudet om hjemmebesøksprogrammet hadde høyere mestringstro, sier Sæther.

En årsak til dette kan være at hjemmebesøk allerede under graviditeten fikk fedrene til å føle seg inkludert og anerkjent av helsesykepleier fra starten av.

I tillegg kan det ha bidratt til at foreldrene tidlig fikk på plass et godt samarbeid.

– Tidligere studier har vist at både anerkjennelse fra andre og godt samarbeid foreldrene imellom styrker foreldrenes mestringstro, påpeker hun.

Dårlig søvn ga mødrene mindre tro på seg selv

Hjemmebesøkene viste seg å ha mindre betydning for mestringstroen hos mødrene. Derimot viste studien at for lite søvn og depressive symptomer gikk ut over mødrenes tro på seg selv som en god nok forelder.

– Disse kvinnene kan ha behov for den ekstra oppfølgingen som hjemmebesøksprogrammet «Nye Familier» tilbyr, sier hun.

Forskningen hennes viser at det er mange ting som kan påvirke om man føler seg som en god forelder.

– Mestringstroen påvirkes blant annet av samfunnets forventninger, kommunikasjonen med barnet og støtte fra partner familie, venner og helsestasjonen, sier hun.

Hun påpeker at det ikke er likegyldig om foreldrene har tro på seg selv.

– En høy grad av mestringstro i foreldrerollen har vist seg å gi både bedre samspill mellom foreldre og barn, bedre utvikling hos barnet og bedre mental helse hos foreldrene.