Disputas: Hvordan forstod Thomas Aquinas psykiske lidelser?

– De forståelsene og begrepene vi har om psykiske lidelser i dag, er formet av hvordan de har blitt forstått historisk, sier Mariella Asikanius.

I sitt doktorgradsarbeid har hun sett nærmere på hvordan Thomas Aquinas omtaler galskap – det vi i dag ville kalt psykiske lidelser. Thomas Aquinas var en betydningsfull teolog og filosof som levde på 1200-tallet. Hans tenkning preger Den katolske kirkes lære den dag i dag.

– Å utforske Aquinas’ syn på psykiske lidelser gir viktig innsikt i hvor dagens forståelser av temaet kommer fra, påpeker hun. 

Hentet ord fra ulike fagfelt

Et viktig funn i avhandlingen er at Aquinas brukte ulike ord for galskap i ulike sammenhenger. 

Han brukte én gruppe begreper når han omtalte juridiske og moralteologiske spørsmål, en annen i medisinske diskusjoner og en tredje for metaforiske eller retoriske formål.

– Dette er viktig, fordi det viser at han kjente til og kunne navigere mellom ulike faglige diskurser om galskap, påpeker hun. 

Et eksempel er at han brukte ordet furia/furiosus når han diskuterte om en person med en psykisk lidelse kan gifte seg. Furia/furiosus ble også brukt i juridiske kilder om temaet ekteskap. 

Et annet eksempel er ordet phrenesis/phreneticus, som er kjent fra medisinske og psykologiske kilder. Det brukte Aquinas når han utforsket psykologiske aspekter av psykiske lidelser. 

Galskap hadde store juridiske konsekvenser

Aquinas så på psykiske lidelser som sammensatte tilstander, med mulighet for bedring. 

Han oppgir to mulige årsaker: Skade i hjernen eller sterke følelser som for eksempel sorg eller sinne. 

– Jeg argumenterer for at uansett årsak, er resultatet manglende evne til å bruke sin fornuft, sier hun. 

Fornuft var avgjørende for at en person kunne ha moralsk og juridisk ansvar. Å miste evnen til å bruke sin fornuft hadde dermed store konsekvenser.

– En person med galskap kunne ikke holdes ansvarlig for sine handlinger, verken juridisk eller teologisk. Vedkommende kunne for eksempel ikke inngå ekteskap, gi et løfte eller be om å motta sykesalving, forklarer hun. 

Dette gjaldt kun for personer med en aktiv tilstand av galskap. 

Må forstås ut fra sin tid

Aquinas åpner imidlertid for unntak. En person med galskap kunne inkluderes i avgjørende teologiske spørsmål dersom vedkommende tidligere hadde uttrykt sin intensjon i en klar tilstand, og ikke viste tydelig motstand.

Dermed kunne en person med en sinnslidelse for eksempel bli døpt, noe som ble sett på som nødvendig for frelse. 

Avhandlingen konkluderer med at galskap primært var et juridisk spørsmål for Aquinas. Samtidig var hans forståelse av hva galskap var, forankret i medisinsk tenkning. 

– Hver tid definerer sin medisinske forståelse ut fra tilgjengelig kunnskap og hva som anses som sant og etisk riktig i sin kontekst, påpeker hun. 

Akkurat som middelalderens syn på galskap kan virke fremmed i dag, kan også vår tids praksiser en dag bli sett på som problematiske eller uetiske. Derfor bør vi forsøke å forstå historiske oppfatninger innenfor sin teoretiske kontekst, ikke bare avfeie dem, mener hun.