Disputas: Hvordan kan man følge opp pasienter og pårørende etter kritisk sykdom?

De siste tiårene har framgang innen intensivmedisin bidratt til at flere kritisk syke pasienter overlever. Samtidig forteller mange tidligere intensivpasienter om både fysiske og psykiske problemer etter utskrivelse. Også de pårørende er mer utsatt for psykiske plager som angst, depresjon og posttraumatisk stress.

Det er utgangspunktet for doktorgraden til Stine Irene Flinterud, som har undersøkt hvilket behov for støtte og oppfølging pasienter og pårørende har under og etter kritisk sykdom.

- Mine funn viser viktigheten av ulike typer tiltak for pasienter og pårørende. De viser også hvor viktig det er å ivareta de menneskelige kvalitetene i støtte og oppfølging, påpeker hun.

Avhandlingen har fått tittelen “Humanising support and follow-up after critical illness – a qualitative study of the experiences of former intensive care patients, their family members and intensive care nurses”.

Intervjuet tre parter

I arbeidet med avhandlingen har Flinterud intervjuet både intensivsykepleiere, tidligere intensivpasienter og deres pårørende.

Den første artikkelen presenterer sykepleiernes erfaringer med de oppfølgingstiltakene intensivavdelingen allerede hadde for pasienter og pårørende, og hvilket behov for oppfølging sykepleierne oppfatter at denne gruppen har.

Den andre artikkelen beskriver pasienters erfaring med hva som var vanskelig og hva som var viktig for dem gjennom sykdomsforløpet - fra behandling på intensivavdelingen, via sengepost, eventuell rehabilitering og tilværelsen hjemme i etterkant.

Den tredje artikkelen tar for seg pårørendes erfaringer etter å ha gjennomlevd et nært familiemedlems sykdomsforløp. Hva var viktig og hva var utfordrende for dem i denne perioden?

Informasjon viktig for trygghet

Felles for svarene fra intensivsykepleierne, pasientene og de pårørende er at de understreker viktigheten av det som gir mening, styrke og trygghet.

- Helt konkret kan dette være dagbok som skrives til pasientene underveis i intensivoppholdet, og som de får utdelt i etterkant. Pasientene kan også bli invitert tilbake til intensivavdelingen, hvor de kan snakke om det som står i dagboken med sykepleierne. På den måten kan de få innsikt i det de har vært gjennom underveis i behandlingen på intensivavdelingen, forklarer Flinterud.

Hun understreker at god informasjon er viktig for at pasienter og pårørende skal føle seg trygge.

De hun intervjuet understreket også på hver sin måte det mellommenneskelige aspektet.

- Det var viktig for pasienter og pårørende å føle seg sett, forteller hun.

Pårørende savner mer oppfølging

Flinterud mener avhandlingen viser at både pasienter og pårørende må få et tilbud om støtte og oppfølging etter intensivopphold som ivaretar deres behov. Slik systemet er i dag legges mye av ansvaret på de pårørende.

- Pårørende trenger mer støtte og informasjon. Både i overgangen fra sykehusoppholdet til deres nære kommer hjem, og i hverdagen etterpå, forteller hun.

De pårørende savnet særlig oppfølging i perioden etter hjemkomst.

– De pårørende trenger noen de kan kontakte. I dag blir man gjerne overlatt til fastlegen, som kanskje ikke vet så mye om situasjonen, forteller Flinterud.

Hun har selv bakgrunn som intensivsykepleier, og ønsker å jobbe videre med å få på plass et system som kan følge opp de pårørende på en bedre måte.