Nye nettsider er nylig lansert, og vi fikser fortløpende feil og mangler. Takk for at du har tålmodighet mens vi får alt innhold på plass.

Disputas: Hvordan kan studenter lære av simulering i undervisningen?

Fra venstre: Førsteamanuensis ved VID og internt komitémedlem Jørghild Karlotte Jensen, førsteamanuensis ved HVL og andre opponent Beate-Christin Hope Kolltveit, professor ved Københavns Universitet og første opponent Peter Dieckmann, prorektor for forskning og disputasleder Gunhild Odden og doktorand Anine Madsgaard.

Av: Kjersti Busterud
Publisert: 5. januar 2023.

Anine Madsgaard disputerte 20. desember med en avhandling om helsefagstudenters følelsesmessige reaksjoner under simuleringsbasert undervisning, og hvilken betydning disse har for læring.

Helsetjenesten er i stadig utvikling, og det er blitt viktig å utdanne profesjonsutøvere som kan ta avgjørelser i situasjoner som er usikre. Simulering er en læringsform der studentene får øve seg på ulike pasientsituasjoner. Dette gjøres ofte i egne simuleringssentre, som har det samme utstyret som studentene vil møte ute i helsetjenesten.

God simuleringspraksis kan bidra til at studentene får trening i å håndtere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner. Simulering oppleves gjerne som skummelt og stressende for studentene, men de forteller også ofte at de ønsker mer simulering i utdanningen fordi de lærer mye.

Anine Madsgaards avhandling “Mellom trigging og trygging. Det affektive læringsdomenet i simuleringsbasert utdanning” tar for seg hvordan følelsesmessige reaksjoner kan påvirke helseprofesjonsutøveres læring i simulering.

Gir følelsesmessige reaksjoner

Avhandlingens viktigste funn er at simuleringsbasert undervisning er en læringsarena som kan fremkalle følelsesmessige reaksjoner - det som på fagspråket kalles en affektiv læringsarena.

Avhandlingen viser at studenter som deltar i simulering opplever et vidt spekter av følelser, fra frykt og engstelse til glede og stolthet.

Funnet av de varierte og skiftende emosjonelle opplevelsene har praktisk betydning for planlegging og gjennomføring av simuleringer. I avhandlingen fremheves både de mulighetene følelser og emosjoner gir for å fremme læring, og at det er viktig å tilrettelegge for et psykologisk trygt læringsmiljø.

Avhandlingen viser også at lærerne i simulering aktivt bruker studentenes følelsesmessige reaksjoner for å legge til rette for gode læringssituasjoner.

Kan bidra til økt bevisstgjøring

Et annet sentralt funn er at bruken av affektive virkemidler i simulering kan bidra til økt studentaktivitet, og fremme refleksjon som kan bidra til bevisstgjøring om profesjonsrolle og profesjonsutøvelse.

I simulering kan studentene også øve opp evnen til å være fleksible, selvstendige og ansvarsfulle.

Funnene i avhandlingen er viktig for utdanningsinstitusjoner og undervisere som benytter simulering som pedagogisk metode, og bidrar med argumenter for å benytte simuleringsbasert utdanning som pedagogisk metode i profesjonsutdanninger.