Gå til innholdet

Disputas: Kan gamle dyder samle en splittet verden?

Portrett av de fire stående på rekke.
Fra venstre: Disputasleder dekan Vebjørn L. Horsfjord, doktorand Josef Edebol, komitéleder professor Knut Alfsvåg og andreopponent professor Marius Timmann Mjaaland.
  • Av: Kjersti Busterud
  • Publisert: 9. desember 2025.
Josef Edebol mener begrepene dyd og det felles gode fra antikkens Hellas kan hjelpe oss å finne felles løsninger i en splittet verden.

– Vi lever i en tid preget av globale kriser. Vi har klimakrise, økende polarisering og en teknologisk utvikling som ofte går raskere enn vi rekker å vurdere de moralske konsekvensene, påpeker Josef Edebol. 

– Man kan spørre seg om det fortsatt er mulig å snakke om noe som er genuint godt for oss alle? sier han. 

Hans avhandling «God of the Common Good. Christian Virtue and the Common Good» tar utgangspunkt i nettopp dette spørsmålet. Svarene finner han ved å kombinere to gamle begreper hentet fra antikkens Hellas: Dyd og det felles gode. 

Ideer fra antikkens Hellas

Ideen om det felles gode ble først utforsket i antikkens Hellas rundt 500 f.Kr. Det handler om hva vi som mennesker og borgere faktisk har til felles. 

Dyd er også et begrep fra antikkens Hellas. Det ble senere videreutviklet innen kristen tenkning. Dydene handler om egenskapene og ferdighetene som trengs for å leve et godt liv, både for individet og for fellesskapet som helhet. 

– Avhandlingen min bringer disse to ideene sammen. Den viser hvordan de kan hjelpe oss å finne en felles visjon om det gode i lys av dagens utfordringer, forteller han. 

Utforsker felles dyder

Et sentralt spørsmål i avhandlingen er om dydene som praktiseres i ulike tradisjoner og fellesskap faktisk kan møtes.

– Er det for eksempel mulig å sammenligne dydene Aristoteles fremhevet med dydene som kristne lever etter i dag? spør Edebol. 

Dette er en filosofisk og teologisk diskusjon som har en lang historie. Edebol vender tilbake til denne diskusjonen fordi han mener den kan hjelpe oss å møte dagens utfordringer med å forene forskjeller i normer, tradisjoner og skikker.

Han ser nærmere på de grunnleggende dydene som mange kulturer verdsetter: Praktisk visdom, selvkontroll, mot og rettferdighet. Han utforsker særlig hvordan disse dydene forholder seg til dydene som er sentrale i kristne fellesskap: Tro, håp og kjærlighet.

Kan bidra til å skape en bedre verden sammen

Å utforske dydene og overlappene mellom ulike typer dyder blir en måte å undersøke mulighetene for samarbeid og felles visjoner på tvers av fellesskap. 

– Det finnes et stort overlapp mellom de grunnleggende menneskelige dydene som mange kulturer verdsetter, og måten disse dydene leves ut av kristne som også søker dydene tro, håp og kjærlighet, forteller han. 

Han mener at de grunnleggende menneskelige dydene ikke forsvinner når noen finner troen. Tvert imot: Tro, håp og kjærlighet kan utvide dydene mot det som er godt for hele fellesskapet.

Han mener de gamle begrepene dyd og det felles gode kan være nøkkelen til å forstå hvordan vi – tross ulik tro, kultur og verdenssyn – kan bygge en god verden sammen.

– Dydene kan veilede oss til å beskytte miljøet, redusere fattigdom, bygge tillit og snakke sant – og slik bidra til gode fellesskap som hjelper medlemmene til å gjøre godt og være gode, sier han. 

Edebol står og presenterer foran skjerm.
Josef Edebol under disputasen i Stavanger.