Disputas: Misjon og utdanning i Kina

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) ble etablert i 1891, og samme år ble de første misjonærene sendt til Kina. Utdanning var en viktig del av NLMs strategi, og tre år senere startet de sine første grunnskoler for kinesiske barn.

– NLMs utdanningsprosjekt var basert på vestlige og kristne tradisjoner. De tok med seg både vestlige og kristne fag inn i de lokale grunnskolene i Sentral-Kina. Samtidig viser forskningen min at det kinesiske samfunnet også påvirket innholdet i NLMs skoler, forteller Marte Nesse Lægreid.

Hun har nylig disputert med avhandlingen «The Norwegian Lutheran Mission education project (1894-1927). A study of transnational encounters in education».

Skoledrift i skiftende tider

Lægreid har forsket på perioden fra NLM åpnet sine første grunnskoler i 1894 og fram til de fleste av skolene ble stengt rundt tretti år senere.

– Dette var en periode med store sosiale og politiske endringer i Kina. Det påvirket hvordan NLM drev skolene sine. Historien om NLMs utdanningsprosjekt er en historie om stadige endringer, forteller hun.

Det første tiåret tilbød NLM hovedsakelig religiøse fag. Det endret seg i 1904, da NLM introduserte fag som historie, matematikk, vitenskap og geografi på timeplanen.

– Holdningene til hva utdanning skulle være var i endring, både i vesten og Kina. NLM forsøkte å tilpasse seg både vestlige og kinesiske utdanningskrav, forteller hun.

NLM tok etter hvert også inn kinesiske fag for å tiltrekke seg nye elever til skolene. Blant annet ble det undervist i kinesiske klassikere.

Innførte forbud mot religiøs undervisning

1924 ble et vendepunkt for NLMs utdanningsprosjekt i Kina. Kinesiske myndigheter innførte strengere reguleringer, inkludert et forbud mot religiøs undervisning i skoler.

I løpet av 1926 og 1927 stengte NLM flere av sine skoler med eksamensrett. Både flere barneskoler, NLMs eneste ungdomsskole og NLMS eneste lærerskole for kvinner ble stengt. I stedet satset de på religiøs opplæring utenfor skolene.

– NLMs hovedmål var å omvende kinesere til den lutherske tro. Hvis utdanningsspørsmål gikk mot dette målet, ønsket ikke NLM å delta, påpeker Lægreid.

I arbeidet med avhandlingen har hun samlet inn kilder fra elleve forskjellige arkiv i Norge, England og USA.

– Et paradoks er at selv om skolene var etablert for kinesiske barn, er det vanskelig å finne kinesiske stemmer i misjonærenes rapporter, forteller hun.

Hun påpeker at selv om ikke kineserne sjelden kommer til orde i kildene, viser materialet at deres stemmer hadde betydning.

– Et eksempel er at NLM tilbød fag på grunnskolene som kinesiske familier ønsket seg. Det viser at NLM forsøkte å tilpasse seg kinesernes ønsker og behov, sier hun.