Disputas: Når hjemmeboende med demens motsetter seg nødvendig helsehjelp

Balansegang mellom selvbestemmelse og sårbarhet

Personer med demens blir etter hvert avhengig av assistanse for å kunne bo hjemme. Økt behov for hjelp er ofte assosiert med motstand, og det å møte motstand mot helsehjelp er vanlig i omsorg for hjemmeboende personer med demens.

Det er utfordrende å vurdere helse- og omsorgstjenester til personer med demens som viser motstand mot nødvendig helsehjelp. Motstand resulterer ofte i reduserte tjenester, der selvbestemmelse ofte trumfer sårbarhet. Ansvaret for personer med demens sin helse og deres rettigheter fremkommer uklart fordelt mellom hjemmetjenesten, fastleger, familie, og personen selv.

Åshild Gjellestad forsvarte fredag 2. september sin doktorgradsavhandling; Care practices at the intersection between resistance and involuntary treatment and care.

Behov for tillitsskapende tiltak

Gjennom to studier gir avhandlingen ny kunnskap og innsikt i helse- og omsorgspraksiser relatert til tvang og motstand mot helsehjelp og hvordan motstand blir vurdert og behandlet i krysningen mellom etisk, juridisk og klinisk skjønn.

I den første studien undersøker Gjellestad vedtak om tvungen helsehjelp og finner at det er få dokumenterte beslutninger om tvang, men hvorav vedtak om tvangsinnleggelse i sykehjem er det vanligste. Det er i hovedsak fastleger som fatter vedtak og sykepleiere og pårørende er som oftest involvert i avgjørelsen. Videre analyse viser at det å balansere trygg og sikker

omsorg opp mot personens integritet gjennomsyrer helsepersonells beskrivelser av tillitsskapende tiltak.

I den andre studien utforsker Gjellestad sykepleiere og helsefagarbeideres erfaringer og vurderinger i møte med motstand fra hjemmeboende personer med demens. Studien viser at møter med motstand kompliseres av at inadekvate strukturer og av tjenester tilpasses gjeldende omstendigheter. Videre indikerer studien at tvungen helsehjelp oppleves som et negativt ladet begrep som helsepersonell ikke vedkjenner seg.

Gjennom avhandlingen dokumenterer Gjellestad utfordringer knyttet til det å vurdere helse- og omsorgstjenester til personer med demens som viser motstand mot nødvendig helsehjelp. Motstand resulterer ofte i reduserte tjenester, pasientene ikke får den hjelpen de trenger fordi selvbestemmelse trumfer sårbarhet. Ansvaret for personer med demens sin helse og deres rettigheter fremkommer uklart fordelt mellom hjemmetjenesten, fastleger, familie, og personen selv.

Åshild Gjellestad har vært stipendiat ved Senter for diakoni og profesjonell praksis, er utdannet sykepleier, og har master i Science of Nursing: Care and Outcomes manager (Pacific Lutheran University, USA).

VID gratulerer Åshild Gjellestad med vel gjennomført disputas og en velfortjent doktorgrad!