Disputas: Religionens betydning i håndtering av partnervold i Ghana

– Forskningen min viser at religion, og da særlig trosfellesskap og religløse ledere, spiller en viktig rolle i håndteringen av partnervold, sier Elorm Ama Stiles-Ocran. Hun har nylig disputert med en avhandling om kristne kvinner i Ghana som har opplevd partnervold. 

Den første delen av avhandlingen oppsummerer nyere forskning på partnervold og kristne fellesskap i Afrika sør for Sahara. 

– Jeg fant at det mangler representativ kunnskap om partnervold og hvordan kristne trosfellesskap håndterer problematikken, forteller hun. 

Får ikke tilstrekkelig støtte fra trosfellesskapet

Stiles-Ocran har intervjuet 13 kvinner som har overlevd partnervold, i tillegg til representanter fra kirker, frivillige organisasjoner og myndigheter i Ghana.

Hun fant at religion spiller en viktig rolle i håndteringen av partnervold, i både positiv og negativ forstand. 

– Avhandlingen viser at kvinner som har vært utsatt for partnervold ikke får tilstrekkelig sosial støtte, sier hun. 

Trosfellesskap og ledere lar ofte være å ta opp temaet. 

Hun påpeker også at patriarkalske teologier og praksiser kan bidra til å opprettholde vold mot kvinner. 

Troen ga styrke og handlekraft

Samtidig viser Stiles-Ocran at den kristne troen var en ressurs for kvinnene.

De brukte bønn, bibellesing og egne teologiske tolkninger for å forstå sin situasjon og kreve endring.

Avhandlingen viser også betydningen av kjønn. Både sosiokulturelle normer, religiøse ideologier og sosiale støttenettverk er kjønnet, og bidrar til å fremme og opprettholde partnervold.

Samtidig viser hun at partnervold må sees i en større sammenheng. Både arven fra kolonialismen og moderne former for globalisering påvirker lokale ekteskaps- og familiesystemer, lokale økonomier og språk. 

For å forstå hva som driver partnervold mot kristne kvinner i Ghana, er det derfor viktig å se på konteksten. 

Kan bidra til å bedre kirkens håndtering

Stiles-Ocran mener denne forskningen er viktig fordi den løfter stemmene til afrikanske kvinner som har opplevd partnervold, en gruppe som ofte har blitt oversett. 

– Forskningen bidrar med ny kunnskap til pågående debatter innen forskningsfeltene religion og kjønn, religion og utvikling og internasjonal diakoni, sier hun. 

Studien synliggjør samtidig behovet for mer forskning som ser på kirkelige praksiser og undersøker rollen til sosiale støttenettverk. 

– Funnene kan også brukes i praksis for å forbedre kirkelig eller diakonal praksis i arbeidet mot partnervold, avslutter hun.