Nye nettsider er nylig lansert, og vi fikser fortløpende feil og mangler. Takk for at du har tålmodighet mens vi får alt innhold på plass.

Disputas: Skamfølelsens betydning for mennesker med depresjon

Fra venstre: Dr. Marte Bygstad-Landro, internt komitémedlem og professor Ragnhild Tveit Sekse, første opponent og professor fra Monash University Professor Niels Buus, andre opponent og professor ved Universitetet i Sørøst-Norge Bengt Erik Karlsson, veileder og professor Tove Giske, veileder og professor emerita Kari Martinsen, veileder UiB og professor Astrid Blystad og disputasleder og professor Annette Rose Leis-Peters. Foto: Geir Johannessen.

Av: Kjersti Busterud
Publisert: 19. desember 2022.

Marte Bygstad-Landros avhandling viser at skamfølelse er gjennomgående i alle deler av en depresjon, og bidrar med kunnskap om hvordan skam kommer til uttrykk.

- Mine informanter følte ikke skam fordi de hadde fått en diagnose, skammen hadde vært en stor del av livet lenge, sier Marte Bygstad-Landro.

16. desember disputerte hun med avhandlingen “Vendepunktet er den andre. En kvalitativ studie av pasienters erfaring med depresjon, skam og profesjonell relasjon i psykisk helsevern.”

Bygstad-Landro ble opptatt av temaet skam da hun jobbet som psykiatrisk sykepleier. Hun undret seg over at skam aldri var et tema. Var det fordi skam ikke var viktig?

Hennes studier viser tvert imot at skamfølelse var gjennomgående i alle faser av en depresjon, og at skammen kom forut for depresjonen.

Skammens mange ansikter

I arbeidet med avhandlingen har Bygstad-Landro dybdeintervjuet 18 personer med en depresjonsdiagnose.

Informantene var ikke alltid selv klar over skamfølelsen. Studien bidrar med kunnskap om hvordan man kan gjenkjenne skammens ulike uttrykk, både kroppslige og relasjonelle.

I stedet for å bruke ordet skam, kunne informantene bruke begrep som å føle seg små, usynlige, verdiløse eller ikke til å elske. Skamfølelsen kunne vise seg rent fysisk gjennom blant annet smerter i brystet, kvalme, pustebesvær, klossethet og nervøs latter.

I møte med helsepersonell var det depresjonen og depresjonssymptomene som ble fulgt opp, men deltakerne i studien ønsket at også skam skulle være et tema.

- Det er viktig å være klar over hvor essensiell skammen er, det har betydning for hva man legger vekt på i behandling, påpeker hun.

Ved å få kunnskap om hva skam er og hvordan skam kommer til uttrykk, kan helsepersonell møte menneskers skamfølelse på en bedre måte.

Lengtet etter tilhørighet

Tittelen på avhandlingen, “Vendepunktet er den andre”, peker på en vei ut av skammen.

Deltakerne i studien hadde det til felles at de lengtet etter tilhørighet. For å oppnå bedring, var det avgjørende at deltakerne våget å tre fram som den de er, og dele erfaringene sine.

Studien viser at fellesskap og relasjoner kan være det som helbreder eller lindrer skamfølelsen. Kuren mot å ikke føle seg verdig til å elske, kan være kjærlighet.

Studien tar også for seg hvilke kvaliteter ved relasjonen til helsepersonell som oppleves verdifulle og viktige - også helsepersonell kan være så viktige at de blir vendepunktet i et annet menneskes liv.