Disputas: Slik bygger ideelle aktører sin merverdi

– Hvem som skal levere velferdstjenestene våre er ikke bare en politisk debatt. Det er også et verdispørsmål. Velferden er med på å formidle og forme samfunnets grunnleggende verdier, sier Erika Eidslott. 

Hun har nylig disputert med en avhandling om ideelle velferdsaktørers legitimitet, merverdi og diskurs.

– Med ideelle aktører mener jeg private velferdsorganisasjoner som er drevet av et tydelig formål. Det kan for eksempel være å levere tjenester som viser verdier som kjærlighet og omsorg, sier hun. 

Merverdi blir stadig viktigere

Eidslotts avhandling viser at merverdi blir stadig viktigere i en konkurransepreget velferdsstat. Det gjelder både internt i organisasjonene og i hvordan de fremstår utad. 

– Begrepet merverdi viser til hva de ideelle tilfører sammenlignet med andre aktører. Det innebærer en sammenligning av bidrag og egenskaper, forklarer hun. 

Hun har undersøkt hvordan ideelle aktører konstruerer sin merverdi gjennom språk og kommunikasjon. 

– Denne delen av studien viser at de ideelle knytter merverdi til innovasjon, symboler og tradisjon. De vektlegger også omsorg og kjærlighet, sier hun. 

Hun finner at politikerne nesten alltid trekker frem denne merverdien når de argumenterer for å bruke ideelle aktører.

– De fremhever særlig at sektoren bygger på verdier, og ikke har som mål å tjene mest mulig penger eller berike private eiere, forteller hun. 

Tar i bruk markedsorientert tenkning

Et funn i avhandlingen er at velferdsstaten preges av økende markedstenking. Dette påvirker de ideelle aktørene. 

– De ideelle aktørene må konkurrere med kommersielle aktører. Offentlige myndigheter har gått fra å sørge for velferdstjenester til innbyggerne, til i større grad å opptre som en kunde i et velferdsmarked, der ulike ideelle og kommersielle aktører konkurrerer mot hverandre, forklarer hun.

Studien viser at også ideelle aktører i økende grad bruker en markedsorientert tenkning.

– Dette legitimeres paradoksalt nok gjennom organisasjonenes verdibaserte formål. De forsøker å forklare tilpasning til markedet som noe som er i tråd med formålet, forteller hun. 

På den måten kobles moderne endringsprosesser med tradisjonelle idealer.

Må se de ideelle både innen- og utenfra

Et hovedpoeng i avhandlingen er at ideell sektor først kan forstås fullt ut når man ser sektoren både innen- og utenfra. 

– Man må både se på hvordan aktørene selv legitimerer sine handlinger og konstruerer merverdi, og på de rammene som institusjonene og velferdsstaten setter, sier hun. 

Ideell sektor opererer innenfor disse rammene, men forsøker samtidig å påvirke og forbedre dem. 

Trenger forskningsbasert kunnskap om sektoren

Eidslott mener avhandlingen gir viktig kunnskap til beslutningsprosesser om ideell sektors rolle i velferdssamfunnet. 

– Ideell sektors særtrekk og merverdi beskrives ofte ved relativt diffuse begreper, som varme, omsorg og «noe som sitter i veggene». Det er avgjørende å kunne underbygge slike påstander med solid, forskningsbasert dokumentasjon av hva sektoren faktisk leverer, sier hun. 

– Denne innsikten er ikke bare avgjørende for å forstå dagens velferdsdebatt. Den kan også gi et reelt grunnlag for å vurdere hvordan ideell sektor kan passe inn i fremtidens velferdssystem, påpeker hun.