Disputas: Svikter i overgangen mellom sykehjem og akuttmottak

Fra venstre: Disputasleder professor Anne Austad fra VID, komitéleder professor Oddgeir Synnes fra VID, andreopponent professor emeritus Lars Wallin fra Högskolan i Dalarna, førsteopponent professor Siri Tønnessen fra USN, doktorand Elin Høyvik, hovedveileder professor Frode Fadnes Jacobsen fra VID/HVL og medveileder professor Malcolm Bray Doupe fra University of Manitoba/HVL.

Av: Kjersti Busterud
Publisert: 23. mars 2026.

Elin Høyviks avhandling viser at overgangen mellom sykehjem og akuttmottak er et svakt punkt i eldreomsorgen. Det kan gå ut over både helse og verdighet.

– Forskningen min viser at overflyttingen fra sykehjem til akuttmottak ofte preges av dårlig kommunikasjon, uklare roller og manglende kontinuitet i omsorgen, sier Elin Høyvik.

I sin avhandling har hun sett nærmere på denne prosessen, og hva som skiller gode og dårlige overganger mellom sykehjem og akuttmottak.

– For sykehjemsbeboere kan en tur til akuttmottaket være mer enn bare overflytting fra et sted til et annet. Det kan også være starten på en risikofylt prosess som setter helse, verdighet og trygghet på spill, påpeker hun.

Kan bidra til at informasjon går tapt

I arbeidet med studien har hun intervjuet 18 ansatte fra sykehjem, ambulansetjeneste, legevakt og akuttmottak. I tillegg har hun intervjuet 12 sykehjemsbeboere og pårørende.

Gjennom intervjuene kommer det tydelig frem at overgangen mellom sykehjem og akuttmottak er et svakt punkt i eldreomsorgen.

– Når sykehjemsbeboere blir akutt syke og overflyttes fra en omsorgsenhet til en annen, går ofte viktig informasjon tapt og behandlingen blir fragmentert. I tillegg mister beboeren ofte innflytelse over det som skjer, sier hun.

– Samtidig opplever ansatte et press mellom krav til effektivitet og behovet for persontilpasset omsorg, legger hun til.

Kan utløse en kjede av komplikasjoner

Høyvik forteller at for eldre med komplekse helsetilstander er overganger mellom ulike helsetjenester særlig kritiske faser.

– En akuttinnleggelse av en sykehjemsbeboer kan utløse en kjede av komplikasjoner. Det kan være alt fra medisinske feil og tap av viktig informasjon til en følelse av avmakt og isolasjon, forteller hun.

For sykehjemsbeboere som allerede lever i en tilværelse preget av usikkerhet og avhengighet, kan feil og mangler i disse overgangene forsterke følelsen av sårbarhet.

Høyvik står og snakker foran powerpoint — Høyvik under disputasen, som ble avholdt ved VID Bergen.

Deler de samme bekymringene

Analysen viser at omsorgspersonell og omsorgsmottakere deler mange av de samme bekymringene. Begge løftet utfordringer rundt rolleuklarhet, utydelig kommunikasjon og mangel på støtte.

Omsorgsmottakerne var i tillegg opptatt av selvbestemmelse og tillit, mens omsorgsutøverne pekte på organisatoriske utfordringer som manglende ressurser og tidspress.

– Det finnes utfordringer og muligheter innen både operasjonell og eksistensiell omsorg, forklarer Høyvik.

Operasjonell omsorg handler om medisinsk behandling, informasjon og ressurser.

Eksistensiell omsorg handler om menneskelige relasjoner og gode møter som kan gi trygghet og støtte.

– Når den eksistensielle omsorgen svikter, kan det oppstå usikkerhet og komplikasjoner. Det kan skyldes knapphet på ressurser, uklare ansvarsforhold eller manglende systemer som sikrer god kommunikasjon på tvers av ulike helsetjenester, sier hun.

Hvordan menneskene møtes har stor betydning

Avhandlingen konkluderer med at det som skiller gode og dårlige overganger mellom sykehjem og akuttmottak, ikke bare handler om de medisinske rutinene. Det har også stor betydning hvordan mennesker møtes i prosessen.

– Overganger mellom sykehjem og akuttmottak er mer enn transportetapper. Det er kritiske livsfaser der medisinsk behandling må gå hånd i hånd med omsorg. Slik kan man ivareta både helse, trygghet og verdighet, sier hun.

Avhandlingen er en del av det større forskningsprosjektet «From Knowledge to Action (K2A): Developing interventions to improve older adult care transitions between nursing homes and emergency wards» ved Høgskulen på Vestlandet og VID vitenskapelige høgskole.