Gå til innholdet
Nye nettsider er nylig lansert, og vi fikser fortløpende feil og mangler. Takk for at du har tålmodighet mens vi får alt innhold på plass.

Disputas: Sykepleiere vegrer seg for å melde bekymring om studenter i praksis

Gruppebilde tatt innendørs
Fra venstre: Disputasleder professor Beate Jelstad Løvaas, medveileder professor Bodil Tveit, hovedveileder førsteamanuensis Anne Marit Raustøl, doktorand Cathrine Selsvold Natterøy, andreopponent professor Kristin Margrethe Heggen, førsteopponent senior lecturer Elaine Haycock-Stuart og komitéleder førsteamanuensis Stein Erik Fæø.
  • Av: Kjersti Busterud
  • Publisert: 19. juni 2025.
Sykepleielærere og praksisveiledere synes det er krevende å vurdere om en sykepleierstudent er skikket til yrket.

For å bli sykepleier i Norge er det ikke nok å bestå alle eksamener. Man må også vurderes som skikket til jobben. 

Sykepleierne som veileder studenter i praksis har et viktig ansvar i å vurdere om de er egnet for yrket. Det samme har lærerne på sykepleierutdanningen. Hvis en student ikke er skikket, skal de sende tvilsmelding. 

– Å vurdere skikkethet oppleves som krevende og følelsesmessig belastende. Praksisveiledere og sykepleielærere har et stort ansvar, sier Cathrine Natterøy. Hun har nylig disputert med en avhandling om lærere og veilederes erfaringer med å vurdere studenters skikkethet.

Høy terskel for å melde bekymringer

Studien viser at det å stille spørsmål ved om en sykepleierstudent var skikket til yrket ga en makt og et ansvar praksisveilederne vegret seg for. Det kan bidra til at ikke alle tvilstilfeller meldes inn. 

– Både veilederne og lærerne hadde høy terskel for å melde bekymringer. Å sende tvilsmelding ble oppfattet som alvorlig og inngripende, sier Natterøy. 

Lærere og veiledere måtte balansere mellom å støtte studentenes faglige utvikling og samtidig ivareta de kravene yrket stiller. 

Kjenner ikke regelverket godt nok

Studien viser dessuten at mange veiledere hadde begrenset kjennskap til reglene for skikkethetsvurdering. Vurderingene deres var derfor ofte basert på skjønn og personlige erfaringer. 

– De var usikre på hvor grensen gikk, og når det var riktig å melde en tvilssak, forteller hun.

Veilederne syntes det var enklest å sende tvilsmelding om skikkethet når saken handlet om rus, vold eller andre grove brudd på lover eller regler. 

Hvis saken handlet om en students væremåte eller mindre konkrete ting som ga en dårlig magefølelse, var terskelen høyere. 

Anbefaler tydeligere retningslinjer

Hva det vil si å være skikket som sykepleier, er sammensatt.

– Skikkethet omfatter både teoretisk kunnskap, tekniske ferdigheter, personlige egenskaper, atferd og evne til kritisk tenkning, forteller Natterøy. 

Studien viser at det mangler både en felles forståelse av hva skikkethet er og hvilket begrep det skal omtales med, både nasjonalt og internasjonalt.

Trenger mer opplæring og støtte

Natterøy mener det er viktig å støtte praksisveiledere og sykepleierlærere i arbeidet med skikkethetsvurdering.

– Det er behov for tydeligere retningslinjer og bedre opplæring og støtte, sier hun. 

Hun understreker at det også er viktig med et godt samarbeid mellom student, veileder og lærer.

– Systemet som tar imot tvilsmeldinger har ikke som mål å få studenten ut av studiet, men å hjelpe studenten. Studenten får tilbud om oppfølging og eventuelt utvidet veiledning, noe som kan virke positivt, sier hun. 

Suitability Assessment in Nursing Education: Mentors and Nurse Teachers Experiences During Clinical Placements

Natterøy på talerstol foran powerpoint-presentasjon under disputasen
Cathrine Natterøy under disputasen.