Ett år med Pathways

1. desember har ett år passert siden Pathways, forskningssenter for barn og unges institusjonelle spor, startet opp. Senteret er finansiert av Forskingsrådet og er svært aktuelt i en tid hvor det utrykkes bekymring for tilbudet til barn som oppholder seg i avlastningsinstitusjoner og barneboliger. Hvor vi står midt i en viktig debatt om hvordan samfunnet skal håndtere de yngste kriminelle, og hvor det nå åpnes opp for nye og lukkede institusjoner under barnevernet for barn ned til 13 år som befinner seg i kriminalitetsutsatte situasjoner.

Leder for forskningssenteret Elisabeth Fransson merker seg en retorisk dreining som går i straffeskjerpende retning med vekt på kontroll og sikkerhet.

Hva innebærer den retoriske dreiningen i praksis? Og hvordan ser Pathways på sin rolle i debatten?

I praksis betyr dette at det synes å være mer legitimt i dag å argumentere for viktigheten av straff, en økning av fengselsplasser for de yngste og for fengselsliknende institusjoner med mer digital overvåkning.

Jeg tenker at vi befinner oss ved et veiskille hvor noe vesentlig står på spill, hvor grensene mellom kriminalomsorg og barnevern synes mer uklare og hvor straff, omsorg og behandling nå blandes sammen. Som forskere er vårt mandat å utvikle ny forskning og reise kritiske spørsmål knyttet til rettssikkerhet og barnets beste, men også å delta i samfunnsdebatten.

I løpet av 2025 har Pathways forskere deltatt på arenaer som Arendalsuka, Dagsnytt 18, Forskningsdagene og Lucy Smiths Barnerettighetsdag. Forskerne har gitt ut bøker om barn, unge og straffegjennomføring, omsorg og omsorgssvikt og overgrep og publisert artikler og kronikker.

Hva trenger vi å vite mer om?

Vi trenger forskningsbasert kunnskap om hvordan vi som samfunn beveger barn og unge mellom ulike typer av institusjoner og hva slike bevegelser gjør med barn og unge. Vi er i god gang med å utvikle forskningsfeltet knyttet til arkitektur, rom og kropp. Hvordan ulike typer av institusjonsrom erfares av barn og unge, hvordan forstå barn og unges uttrykk i ulike institusjonskontekster og hvordan vi gjennom kunst, farger og interiør kan skape helsefremmende miljøer i ulike typer av institusjoner.

Vi trenger forskningsbasert kunnskap om hva slags forståelser og kunnskapstradisjoner vi som samfunn bygger på og hvilke tradisjoner vi sosialiserer våre studenter inn i. Hvordan forstår vi begreper som omsorg, behandling, sikkerhet og straff på tvers av institusjonelle settinger og hva våre forståelser får av betydning for barnets beste vurderinger og for barns rettssikkerhet.

En annen viktig oppgave som forskere er å tenke kreativt og utvikle metodiske design som passer med det vi studerer. Når vi skal forske sammen med barn og unge for å utvikle metodiske design som fanger barns uttrykksformer i de konkrete settingene de befinner seg i.

Hva er forskningssenterets visjon og planer for 2026?

Nå går vi inn i en utrolig spennende periode. Vi har akkurat ansatt tre stipendiater og en forsker i registerdata. Til sammen er vi nå 26 forskerne og de aller fleste kommer til å holde på med datainnsamling i 2026. Noen skal gjøre etnografisk feltarbeid i domstoler, fengsler, barnevernsinstitusjoner, avlastningsboliger og Nav. En annen forskergruppe driver med registerdata hvor vi følger barn, unge og deres foreldre mellom institusjoner. Vi har forskere som analyserer tekster og dokumenter som chatter, avviksrapporter og faglitteratur og vi har forskere som jobber kreativt med å få tak i erfaringene til barn og unge som uttrykker seg på andre måter enn gjennom ord.

Senterets forskere er også lærere. Vi formidler ny forskning både på bachelor, master og doktorgradsnivå blant annet i vitenskapsteori, metode og etikk og i det valgfrie emnet «barn, unge og straffegjennomføring» som VID arrangerer i samarbeid med KRUS.

I 2026 har vi ambisjoner om å skape synergier mellom forskning, undervisning og praksisfelt. Vi vil bringe forskningen enda mer inn i undervisning og bringe studentene enda mer inn i forskning. Våre studenter befinner seg midt i et felt. Mange jobber, og deres kunnskaper, observasjoner og tanker gir oss som forskere ofte nye ideer. Samtidig ser vi at studenter blir engasjerte av å bli invitert inn i forskningsprosesser, enten gjennom å delta i diskusjoner om metoder, ved å være med å skape data eller å delta i diskusjoner rundt analyse av data. Vi har også tett kontakt med praksisfeltet og vil utvikle synergier i året som kommer sammen med feltet.

Pathways har også stilt ut bilder fra Evje ungdomsfengsel, et utvalg av fotografiene er publisert på forskningssenterets nettsider. Hva var tanken bak dette initiativet?

Jeg har i mange år hatt et samarbeid med italienske arkitekter som både tegner sammen med innsatte og som bruker fotografier aktivt i sin forskning. Tanken bak å bruke foto er for det første at vi trenger å vite hvordan institusjoner faktisk ser ut. Dessuten gir bilder en kroppslig og intuitiv opplevelse av rom som er vanskelig å formidle gjennom ord.

Min erfaring er at en del innsatte tenker godt med penn og papir. Det setter fart på assosiasjonene. Derfor vil vi også prøve ut å la barn og unge selv ta bilder. Pathways har en egen fotograf. Tanken er at bildene vil kunne uttrykke «funn» og barn og unges opplevelser, og at det slik blir en dialektikk mellom forskningen vi gjør og bildene.

Fotografiene vil bli brukt i undervisning, de er tenkt å gi næring til nye forskningsspørsmål, de kan brukes for å få i gang en samtale eller diskusjon og de skal brukes i utstillinger og annen formidling. Jeg gleder meg til et nytt år med Pathwaysgjengen - jeg føler meg privilegert som får lede en gruppe med så dyktige forskere. Jeg lærer masse.