Ett år med Pathways: – Hjemlighet er for lite forsket på

– Hjem og hjemlighet er temaer som har vist seg å være sentrale på tvers av feltene Pathways forsker på. Det er relevant både med tanke på barn og unge i barnevernsinstitusjoner, unge i fengsel og barn og unge med funksjonsnedsettelser på avlastning, forteller professor ved VID, Anita Gjermestad. 

Forskningssenteret Pathways rundet nylig ett år, noe som ble markert med to fagseminar om nettopp hjemlighet, ett i Stavanger og ett i Oslo. 

Begrepet hjemlighet handler blant annet om hvordan de fysiske omgivelsene kan skape en følelse av hjem. Men begrepet rommer også mye mer, som stemning, tilhørighet, tilknytning og minner.

– Hjemlighet er et fenomen vi i mener er for lite forsket på, og som vi ønsker å finne ut mer om, forteller Gjermestad.

Utforsker hvordan studentene forstår hjemlighet

Forskningssenteret Pathways er opptatt av å være tett på utdanningene ved VID. Seminarene om hjemlighet var en del av et pilotprosjekt der forskerne utforsker studentenes forståelse av hjemlighet. 

På seminarene deltok blant annet masterstudentene Rune Sandberg og Runar Hegglund Karlsen. De har begge bakgrunn som vernepleiere, og jobber i dag med å implementere positiv atferdsstøtte (PAS) i tjenestene til utviklingshemmede i Trondheim kommune. Samtidig tar de en mastergrad i medborgerskap og samhandling ved VID. 

– Begrepet hjemlighet var nytt for oss, men tankene det rommer var kjent, sier Karlsen.

– Jeg kjente meg særlig igjen i dette med i hvilken grad man får bestemme hvor man skal bo og hvem man skal bo sammen med, påpeker Sandberg.

Fra institusjon til hjem

Med lang fartstid som vernepleiere har de to sett hvordan bosted for personer med utviklingshemming har endret seg over tid: Fram til 1990-tallet bodde de fleste i institusjoner. Med HVPU-reformen kom kravet om at alle skulle ha sitt eget hjem. 

– I dag går tendensen i retning av at kommunene bygger større enheter med mer institusjonspreg, sier Sandberg. 

– Med press på rammer og ressurser er kommunene opptatt av driftskostnadene. Lokalene må egne seg og man må ha tilgang til den kompetansen man trenger. Hvorvidt vedkommende føler seg hjemme i eget hjem blir kanskje litt oversett, sier Karlsen. 

Sandberg påpeker at det ikke bygges nok omsorgsboliger i norske kommuner.

– I Trondheim har man lagt til rette for ulike løsninger, ikke bare tradisjonelle omsorgsboliger med tilknytning til en personalbase. Sammen med bruker og pårørende/verge, søker man om muligheten for å eie egen leilighet og få oppfølging av ansatte i eget hjem. Det kan for eksempel være at flere kjøper leilighet i nær fysisk tilknytning til hverandre, med personalbase i umiddelbar nærhet, sier han. 

Rett til å bestemme over eget liv

Nylig ble FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne inkorporert i norsk lov. 

– Disse rettighetene er et rammeverk man må forholde seg til. Her ligger det en rett til hjemlighet, slik jeg leser det, sier Karlsen. 

En viktig rettighet er å kunne bestemme over eget liv.

– Hvis du ikke får være med å utforme ditt eget hjem, kjenner du deg fremmed, sier han. 

Sandberg forteller at de i opplæringen av ansatte er opptatt av å gjøre dem bevisst på at de går inn i noens hjem. 

– Det er ikke bare å rive opp døra og trampe inn med sko. Det er vi som jobber der de bor, ikke de som bor der vi jobber, avslutter han.