Førjulstid er ventetid

Det er den tiden på året igjen. Det er adventstid og førjulstid. Høsten går fort, og allerede til helgen er det første søndag i advent.

Advent på sparebluss

Vi har lagt to spesielle år bak oss med koronarestriksjoner og nedstengninger. Og da vi endelig var ferdige med koronaen ble vi rammet av krig i Europa. Rentene stiger, strømprisene galopperer, og vi ser at mange i samfunnet vårt sliter med å få endene til å møtes.

Studenter og ansatte ved VID har brettet opp ermene. Vi har alle merket sparetiltakene på campus, med lavere temperaturer, og tilstramming i budsjettene.

Men midt oppi dette er det likevel advent.

Ventetid og glede

Adventstiden er en tid for å tenne lys og forberede julen, men det er også ventetid og tid for ettertanke.

Studenter venter på eksamen, eksamensresultater og kanskje det å endelig få reise hjem til familien etter å ha vært lenge borte. Mange av oss som er ansatte i VID venter på ferie, tid med familien, pynte juletreet og på god julemat. Vi venter på de som står oss nær, og de gode stundene sammen.

Ventetid og ensomhet

Men ikke alle venter på noe de gleder seg til. Noen står uten familie, eller har ikke familie de kan gå til. Andre leter etter felleskap, men finner ikke et sted å passe inn. Disse kontrastene blir ekstra tydelige i julen.

Som ansatte i VID treffer vi mange mennesker. Hver advent har vi mulighet til å åpne hjertene våre litt ekstra, til å se utover vår egen sirkel, og gi noen som trenger det noe godt å vente på. Det er sosial bærekraft i praksis.