Forskning: Demens og kunst, en påkobling til samfunnet

En historisk dag for VID Bergen

Ettersom smittetrykket i Bergen er på et kontrollerbart nivå ble det avholdt en hybrid disputas. Det innebar at noen av Eli Leas familie, venner og kolleger var tilstede på campus i Bergen. Samtidig var det et godt oppmøte på Zoom. Teknisk personale sørget for at bilde og lyd fungerte både i auditoriet på campus og på Zoom. Senterleder ved VID, Tormod Kleiven, mente det nå er satt en ny standard for digital gjennomføring av disputaser. En gjennomføring å strekke seg mot for flere miljø. Anita Lyssand, prodekan ved VID Bergen, legger til:

– Det er en viktig milepæl for VID Bergen at første disputas nå er vel gjennomført. Jeg vil gratulere Eli Lea med en svært god gjennomføring innen et banebrytende tema av stor betydning for livskvalitet og helse. Spesielt kjekt var det å kunne gjennomføre et fysisk arrangement med et lite antall publikum i salen i tillegg til digitalt.

Deltagelse i samtaler om kunst

Møtet mellom kunsten og personer med demens er relativt lite utforsket. Det har blitt forsket på internasjonalt, men ikke tidligere i Norge. Kan personer med demens få en mer meningsfull hverdag gjennom deltagelse i samtaler om kunst? Og hvilke endringer skaper det i enkeltindividet og på samfunnsnivå? Tittelen på Eli Leas doktorgradsavhandling er: «Møter med kunst som kulturelt medborgerskap» - En kasusstudie av personer med demens sine møter med kunst på tilrettelagte omvisninger i kunstmuseum.

Åpne samtaler og refleksjon

Lea har intervjuet og observert personer med demens, ledsagere og kunstformidlere. Forskningsarbeidet har funnet sted på KODE i Bergen; et museum for kunst, kunsthåndverk, design og musikk. I forskningen undersøkte Lea betydningen av tilrettelagte programmer på kulturinstitusjoner. Kunstformidlernes kunstkompetanse og formidlingsevne har betydning for hvordan deltagerne oppfatter kunstverkene. Å legge opp til åpne samtaler og refleksjon rundt utvalgte kunstverk bidrar til å frigjøre ressurser hos deltagerne. Dette ble gjort med rom og respekt for deltagernes innspill og ga positive resultater både hos enkeltindividet og i gruppen som helhet.

Kunst gir mening

Forskningen viser at personer med demens engasjerte seg i kunstverkene på en personlig og meningsfull måte. Det ble et samspill mellom deltagerne, kunstformidlerne og kunstverkene. Dette gjorde hverdagene til personene med demens mer meningsfulle. Det resulterte også i en deltagelse i samtalen rundt kunstverkene med de andre personene med demens og kunstformidlerne. Dette viser til at personene med demens fikk et mer aktivt forhold til sitt kulturelle medborgerskap.

Utfordringene ved sykdommen

Forskningen konkluderer med at møtene med kunst kan fungere som en ressurs for personer med demens. Det er fordi kunsten kan benyttes for å navigere utfordringene med sykdommen. Lea argumenterer for at denne kunstpedagogiske praksisen er samfunnsrelevant og verdifull. Og at viktigheten ligger i møtet mellom det personlige, det erfaringsnære og kulturelle samtaler i samfunnet. Kulturelt medborgerskap peker mot at kunsterfaringen er en egen faktor for påkobling til samfunnet. Den åpner opp for deltagelse i en allerede etablert kulturell samtale og inkluderer personer med demens. Veilederne Oddgeir Synnes, førsteamanuensis ved senter for diakoni og profesjonell praksis på VID og Eva Gjengedal, professor emerita ved institutt for global helse og samfunnsmedisin på UiB, forteller:

– Ikke minst åpner avhandlingen for en forståelse av kunstens særegne rolle for at mennesker med demens kan være kulturelle bidragsytere. Møter med kunst kan styrke personer med demens sitt kulturelle medborgerskap. Avhandlingens vekt på deltagernes erfaringsdimensjon, kombinert med den kunstfaglige forståelsen, gjør at arbeidet både har kunst-teoretisk relevans og kan ha viktige praktiske implikasjoner.

VID gratulerer Eli Lea med vel gjennomført disputas og en velfortjent doktorgrad!