Forskning: Skeive får ikke likeverdig hjelp ved partnervold
- Av: Kjersti Busterud
- Publisert: 25. juni 2026.
– Norge har et godt internasjonalt omdømme for inkludering av skeive. Men i praksis opplever skeive i Norge ofte samme ekskluderende behandling som i ikke-vestlige land, sier professor ved VID vitenskapelige høgskole, Esra Ummak.
– Særlig gjelder dette institusjonene som håndterer ofre for partnervold, mener de.
Ummak har sammenlignet erfaringene til skeive som har vært utsatt for partnervold i vestlige land med situasjonen i ikke-vestlige områder.
Partnervold er utbredt blant skeive
Ummaks forskning viser hvordan det de kaller «institusjonelt svik» rammer skeive over hele verden. Det kan skje gjennom direkte kriminalisering i land som blant annet Egypt, Tunisia og Uganda. Men også gjennom mangelfull inkludering i hjelpeapparatet, noe Ummak mener er tilfelle i Norge.
– Forskning har vist at partnervold er utbredt også blant skeive. I tillegg møter skeive mange barrierer mot å søke hjelp, påpeker de.
I Norge er en av barrierene mangel på tjenester som er tilpasset skeive som er utsatt for partnervold. Et slikt tilbud finnes blant annet i Danmark.
Ser på vold som noe menn gjør mot kvinner
Ummak forteller at både diskriminerende holdninger og mangel på opplæring og kunnskap kan bidra til at hjelpetilbudet for skeive blir mangelfullt.
Ummaks tidligere forskning har blant annet vist at partnervold vanligvis fremstilles som noe menn gjør mot kvinner. Det kan gjøre det ekstra skamfullt for skeive som blir utsatt for vold av sin partner, og heve terskelen for å søke hjelp.
– Til tross for en utbredt antagelse om at hjelpetilbudet ved vold i nære relasjoner er like tilgjengelig for alle, skaper disse faktorene betydelige hindringer for å få den støtten man trenger.
Krisesenterloven er ikke tilpasset skeive
Ummak viser til at krisesenterpolitikken i Norge fortsatt er preget av tradisjonelle forestillinger om kjønn.
– Krisesenterloven viser eksplisitt til «menn, kvinner og barn» og stiller krav om botilbud der menn og kvinner er adskilt. Den gir ikke tilstrekkelig anerkjennelse og beskyttelse av skeive og ikke-binære ofre for partnervold, mener de.
De påpeker også at debatten om kjønnsmangfold har blitt stadig mer politisert i Norge og andre vestlige land.
– Særlig har anerkjennelsen av transpersoners rettigheter vært omstridt, sier de.
De mener utviklingen har bidratt til å svekke tilliten til hjelpetjenester, og gjort skeive usikre på om det er trygt å oppsøke støtte ved vold i nære relasjoner.
Foreslår kompetanseheving og egne tjenester
Ummak påpeker at partnervold fremdeles er et betydelig folkehelseproblem.
– Jeg mener det bør etableres spesialiserte tjenester for skeive utsatt for partnervold i Norge – tjenester som i dag i stor grad mangler, sier de.
– Kompetanseheving blant dem som gir tjenestene er også viktig. Det samme er økt bevissthet i skeive miljøer om ulike former for vold og de særegne erfaringene og behovene til skeive som har vært utsatt for vold fra sin partner.