Forskningsdagen: Ny møteplass for forskning på Haraldsplass Helsecampus

Forskere fra Haraldsplass Diakonale Sykehus, VID vitenskapelige høgskole og Solli DPS var samlet for å bli kjent, dele forskning og utforske nye samarbeid. Dagen bød på sterke faglige presentasjoner, tydelige ambisjoner for framtiden – og lanseringen av nye såkornmidler som skal stimulere til samarbeid på tvers av virksomhetene.

– Uforløst potensiale

Forskningsdagen ble åpnet av Vigdis Anita Gåskjenn, direktør for finans, strategi og bærekraft i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass. I åpningen pekte hun på både bredden og kvaliteten i forskningen som allerede foregår – men også på et betydelig, uforløst potensial.

– Over tid ser vi stadig mer forskningsaktivitet og dialog på tvers i stiftelsesfamilien, selv om det foreløpig er begrenset sampublisering. Det er utrolig mye god aktivitet i alle virksomhetene, sa Gåskjenn.

Hun løftet særlig fram betydningen av forskning som bidrar til å løse større samfunnsutfordringer, forskning med relevans for marginaliserte grupper – og ikke minst forskningsformidling.

– Formidling er en viktig del av samfunnsoppdraget. Reell kommunikasjon med dem som eier problemene, og med hverandre, er avgjørende, understreket hun.

Fra ortopedi og demens til pasientsikkerhet og velferdsteknologi

Gjennom dagen fikk deltakerne innsikt i et bredt spekter av pågående forskningsprosjekter.

Eivind Inderhaug, leder for forskningsgruppen STAR ved sykehuset, presenterte hvordan gruppen arbeider systematisk med forskning innen ortopedi og idrettsmedisin, særlig kneskader. Han løftet fram betydningen av tydelig organisering, sterk gruppeidentitet og langsiktig ambisjon – og viste hvordan forskningsmiljøet har markert seg både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi sier at man skal sikte på månen, om man bommer havner man likevel blant stjernene, sa Inderhaug.

Fra VID presenterte Trine Oksholm, professor og leder av forskningsgruppen PIFO – Pasientopplevelser og utvikling av intervensjoner – flere pågående prosjekter, blant annet forskning på helsepersonells vurderingskompetanse i hjemmesykepleien og helse og livskvalitet hos kvinner etter alvorlig brannskade.

Kirurgisk behandling av lipødem var tema da seksjonsoverlege i plastikkirurgi Hildur Skuladottir delte erfaringer fra en nasjonal studie med 220 pasienter. Studien undersøker effekten av fettsuging som behandling, og har vakt stor internasjonal interesse.

– Pasientene sto nærmest i kø for å delta i studien, fortalte Skuladottir, som fortalte at det også forskes på fettvevet som fjernes i operasjonene.

Unge forskningsmiljøer og sterke ambisjoner for samarbeid

VIDs yngste forskningsgruppe ved Fakultet for helsevitenskap, KIPPS – Kvalitet og pasientsikkerhet i sykepleie- og helsefaglig praksis – ble presentert av førsteamanuensis Anine Madsgaard Gruppen består av ti primærmedlemmer og har ambisjoner om tettere samarbeid med sykehuset.

– Vi vil gjerne jobbe mer sammen med sykehuset, sa hun.

Demensforskning sto på agendaen da Ragnhild Eide Skogseth, seksjonsoverlege i geriatri og førsteamanuensis ved UiB, ga et engasjerende bilde av dagens kunnskapsstatus – og behovet for nye gjennombrudd.

– Det er litt som å være kreftlege på 70-tallet å forske på demens i dag, sa hun, og pekte på store variasjoner i symptomer og sykdomsutvikling.

Her knytter det seg nå stor spenning til utenlandske studier som tyder på at helvetesild-vaksinen kan redusere demensrisiko.

– Vi ønsker en stor norsk studie for å undersøke dette nærmere, sa forskeren. Hun fortalte at 100 tusen nordmenn lever med demens i dag, og at tallet er ventet å doble seg mot 2050.

Fra VID presenterte Nathalie Puaschitz og Ingebjørg Irgens, begge førsteamanuensiser ved fakultet for helsevitenskap forskning innen bærekraftig helsevesen og velferdsteknologi, blant annet et europeisk prosjekt som kartlegger pårørendes omsorgsbelastninger ved demens.

Anvendt forskning ved Solli DPS

Forskningsdagen ga også innblikk i forskningen ved Solli DPS. Kristine Sirevåg, psykolog og forskningssjef, presenterte forskningsgruppen MINDCARE Solli, som kombinerer anvendt og basal forskning.

Gruppen forsker blant annet på fysisk trening som behandling for psykiske lidelser, særlig generalisert angst hos eldre og trening for personer med psykoselidelser.

– Jeg er opptatt av mekanismene bak angst, treningens effekt og hvordan vi får pasienter til å opprettholde treningsvaner, sa Sirevåg.

Lanserte nye såkornmidler – samarbeid er et krav

Dagen ble avrundet av konstituert rektor ved VID, Gunhild Odden, der hun også informerte om en kommende utlysning av såkornmidlene i stiftelsesfamilien.

Formålet med såkornmidlene er å styrke samhandling og utløse felles innovasjons- og utviklingskraft i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass. Midlene kan blant annet brukes til innovasjon og tjenesteutvikling, digitalisering, kompetansetiltak, forprosjekt til forskningssøknader og tiltak som forbedrer pasient-, bruker- eller beboerforløp.

Et tydelig krav til søknadene er at minst to virksomheter må samarbeide om hvert prosjekt. Den totale potten er på inntil rundt 500 000 kroner, med normalt inntil 100 000 kroner per prosjekt. Søknadsfristen er 15. mai 2026.

– Utlysningen av såkornmidler er et første konkret tiltak for å stimulere til mer samarbeid på tvers, sa Odden.

– En viktig start

Forskningsdagen 2026 markerte starten på en ny, felles møteplass for forskning i stiftelsesfamilien.

– Dette ble en fin og innholdsrik dag, og det er ingen tvil om at det foregår mye god forskning i de ulike virksomhetene. Nå håper vi at vi kan videreutvikle samarbeidet og utvikle både små og store prosjekter, med relevans for både oss og samfunnet for øvrig, sa Odden avslutningsvis.

Arrangement var planlagt, og ble stødig gjennomført, av Ida Kristine Sangnes, avdelingsleder forskning på Haraldsplass diakonale sykehus og Karen Synne Groven, prodekan forskning ved Fakultet for helsevitenskap, VID vitenskapelige høgskole.