Fra Madagaskar til Sápmi

Studentenes studietur til Madagaskar (2019 og 2020) er en del av emnet «Afrikanske og asiatiske religions- og kulturstudier». Målet er å få nærmere kjennskap til religion og kultur i en lokal afrikansk kontekst gjennom undervisning, feltarbeid og besøk til steder, organisasjoner og institusjoner. Historie og teorier rundt postkolonialisme og orientalisme er viktige perspektiver i emnet. I fjor ble studieturen erstattet med film og dans. Også i år erstattet noen studenter studieturen med filmuke i Stavanger, mens en liten gruppe reiste til Sápmi.

Så hva har Madagaskar og Sápmi til felles? Google map lærte oss allerede første dag at en likhet mellom Madagaskar og Tromsø er formen på øya. De deler også stereotypien om at mange som bor der er gjestfrie. På en spasertur til Sydspissen ble vi invitert på kaffe og kakerester fra en 70-års dag hos et ektepar vi tilfeldig møtte på turen. Men hovedgrunnen til at en studietur til Sápmi kunne erstatte en studietur til Madagaskar er historier preget av kolonisering.

Mye vi ikke visste

Vi besøkte Senter for samiske studier ved universitetet i Tromsø, som er opprettet for å synliggjøre det samiske. Der ble vi introdusert for Sápmi og en rekke tema i samenes historie, og urfolksrelaterte spørsmål. Vi ble raskt overrasket over at det var så mye vi ikke visste. Andrea mente mye av det som ble sagt i introduksjonen skulle vi egentlig visst fra før.

Aktuelle temaer var nasjonale grenser, utdanning, fornorskningspolitikk, politisk representasjon, menneskerettigheter og klimaspørsmål. Vi var også innom populærkultur og ble presentert for ulike samiske innslag i moderne film og musikk. Regine syntes det var spesielt interessant å se at beiteområdene for rein går på tvers av landegrensene, og de utfordringene det brakte med seg. Mathea påpekte at vi fikk ting fortalt fra et litt annet perspektiv enn det vi lærte på skolen. Det å faktisk snakke med noen som har vært aktive i de politiske prosessene var spennende. I samtalene diskuterte vi også likheter og ulikheter ved koloniseringsprosesser i Sápmi og i Afrika og Asia. Vi fant at noen prosesser er sammenlignbare, som språkpolitikk og konsekvensene av disse, mens andre ikke er det.

Det angår også oss

Det var fint å kunne møte kolleger på vår egen høgskole i Tromsø. Temaer som ble tatt opp her handlet om forsoningsprosesser, spesielt i religiøs og kirkelig sammenheng, klimaspørsmål forstått utfra tanken om å verne om skaperverket og kampen for rettferdighet. Et sentralt spørsmål vi fikk med oss på veien var «Virker det rekoloniserende eller dekoloniserende det jeg gjør?».
«Jeg trodde sannhets- og forsoningsarbeidet var noe som ikke angikk meg», sa Solveig før hun fortsatte: «Men det gjør det jo, for jeg er en del av majoriteten. Det er det vi blir utfordret på: at vi faktisk må ta inn over oss en del av den historien, som vi også har vært en del av».

Midt i uka tok vi en to timers kjøretur til Kåfjord hvor vi besøkte Senter for nordlige folk. Her fikk vi et innblikk i arbeidet som blir gjort for å fremme det sjøsamiske. Det gjorde inntrykk å se skilt som var blitt beskutt fordi det inneholdt et samisk stedsnavn. Vi fikk også møte planleggingskomiteen bak Riddu Riđđu festivalen, en internasjonal urfolksfestival i juli. Senteret er opptatt av å ta vare på mattradisjoner og vi ble servert Bidos til lunsj og fikk en smak av rognboller.

Guiden på Norges arktiske universitetsmusem i Tromsø fortalte oss om alt fra bjørnejakt, samisk religion, fornorskningsprosesser og herjingene under andre verdenskrig.

Ventet på nordlyset

En fin bonus med studietur er at vi får mulighet til å bli bedre kjent, både gjennom måltider og aktiviteter. I Manndalen fikk vi også prøvd oss på badstue og isbading mens vi ventet på nordlyset. Det lot seg etter hvert vise på himmelen over oss. Turen inspirerte til tanker rundt vår egen opprinnelse og noen av deltakerne hadde til og med slektsbånd til Nord-Norge. Hvordan vet man egentlig om man er same?

Solveig oppsummerte turen på denne måten: «Vi trenger ikke reise til Afrika for å finne ut av en del av disse temaene som vi får undervisning i. Det kan være fornuftig å reise i eget land for å få den innsikten. Gjerne i tillegg til den innsikten du ville fått om du reiste til Madagaskar med konkrete eksempler på det som handler om kolonistyre».

Gjennom studieturen har vi fått inspirasjon til å endre navn på emnet til «Medborgerskap – lokalt og globalt». Dette er inspirert av VIDs motto «Engasjert for mennesket – lokalt og globalt». Vi håper emnet vil motivere til kritiske refleksjoner rundt historiske prosesser, hvordan det påvirker vårt syn på verden i dag og hvordan innta aktive roller som medborgere lokalt og globalt.

Tekst og foto: Ellen Vea Rosnes (med unntak av bildet av nordlyset, som er tatt av Brit Marie Hovland)