Gir ut bok om omsorg og omsorgssvikt

– Man kan spørre om det er realistisk at foreldre med store levekårsproblemer og få sosiale ressurser, skal leve opp til de samme høye standardene for omsorg, sier Margrete Aadnanes ved VID vitenskapelige høgskole. 

Sammen med Ellen Syrstad har hun skrevet boka «Omsorg og omsorgssvikt».

Boka tar blant annet for seg hva som ligger i begrepet god omsorg. Og motsatt: Hva som anses som omsorgssvikt. 

– Den allmenne oppfatningen av hva som er god omsorg, påvirker de vurderingene barnevernet gjør, påpeker hun. 

To former for omsorgssvikt

Aadnanes holder på med en studie om hvordan barnevernet forstår omsorg og omsorgssvikt. 

Foreløpige funn viser at det barnevernet ser som omsorgssvikt kan deles i to kategorier: 

– Den første er det de fleste tenker på som omsorgssvikt, som fysisk, psykisk og seksuell vold eller alvorlig forsømmelse, forteller hun.

Den andre kategorien er vanskeligere å definere.

– Vi har kalt det mangel på emosjonell omsorg, forteller hun. 

Barnevernsarbeidere hun intervjuet omtalte dette som en sentral og bekymringsfull form for omsorgssvikt. Og det er her det norske idealet for god omsorg kommer inn. Hvilke normer for omsorg gjør barnevernet sine vurderinger ut ifra?

Idealet om den nære relasjonen

I Norge er idealet et nært følelsesmessig forhold mellom foreldre og barn. 

– Dette synet er påvirket av både kunnskap fra utviklingspsykologi og vestlige idealer for oppdragelse, sier Aadnanes.

Barns rettigheter står sterkt i Norge. De skal få delta, uttrykke seg og bli hørt. 

– Alt dette påvirker hvordan vi tenker om kommunikasjon og relasjon mellom foreldre og barn, sier hun. 

Norge er et land med høy levestandard og høyt utdanningsnivå. Ifølge forskerne kan det være en forklaring på at vi stiller større krav til hva god omsorg innebærer. Og dermed har en lavere terskel for når barnevernet griper inn enn andre land.

Kan bidra til forskjellsbehandling

Aadnanes oppsummerer den norske standarden for omsorg som «barnesentrert, emosjonelt krevende og økonomisk kostbar». 

– Dette skaper noen dilemmaer, sier hun. Hvordan kan barnevernet beskytte barn og unge mot omsorgssvikt, og samtidig unngå å diskriminere familier med et annet utgangspunkt? 

Syrstad har forsket på tilbakeføring til foreldre etter omsorgsovertakelse. Forskningen viser hvordan slike dilemmaer kan se ut:

– Barn blir ofte plassert i fosterfamilier med mange ressurser, sier hun.

Fosterforeldrene kan leve opp til normene for god omsorg i det norske samfunnet. 

– Så skal barnet tilbakeføres til foreldrene, som kanskje strever med å leve opp til disse standardene. Familien kan ha utfordringer med levekår, eller komme fra en kultur med helt andre normer for hvordan man gir omsorg, sier hun. 

Forskerne påpeker at det er viktig å tenke gjennom hvilke normer som ligger til grunn for barnevernets vurderinger. Man kan ikke ta for gitt hva god omsorg vil si. 

– I verste fall kan vi bidra til urettferdige forskjeller i behandlingen av familier, sier de. 

Boka er utgitt på Universitetsforlaget.